| Det
begynte tidlig i høst.... Gulingen ble plutselig veldig
"rar".... han mistet ballansen og matlysten...
Etter noen uker begynte han å trekke seg helt vekk
som om han la seg til for å dø..... han lå under ett
av
uthusene å ble utrivlig i pelsen, møkkete og skinnmager...
En standard markkur ble gitt å jeg håpet det ville hjelpe...
(Axilur, Fenbendazol i 3 dager)
Dette skjedde
samtidig med at jeg selv også fikk en
vemmelig svimmelhet og grusomt forsterket
øresus/piping i høyre øre som gjorde at nattesøvna
var umulig å finne lissom.... Jeg konsulterte
lege/spesiallist men det ble ikke tatt noen prøver
eller noe.... Jeg var vel bare oversliten igjen...
å jeg måtte bare "leve" med det...
Både
jeg og Gulingen lot dagene gå, men han ble bare
værre... og efter en tid, noen uker,
så det stygt ut til at nå dør han....
|
Gulingen
i kjent sovestil på solvarmt fjell bak garasjen... |
|
|
Da Gulingen
er en utekatt, født og oppvokst i stallen
hos hestene for mange år siden, men veldig kos og
pratsom, så fant jeg det vanskelig å frakte han til
noen dyrlege...
La meg tillegge at Gulingen er Født i 1988 å har aldri blitt
fraktet noen plass eller behøvd behandling av veterinær.
Da Gulingen
ikke ble bedre efter markkuren
begynte jeg å ane uråd.... Det gikk noen uker å så
tok jeg derfor en avgjørelse å gav han en kort kur
med Kortison...Han hadde ingenting å tape...
Jeg bruker kortison inniblandt selv så lageret var rikelig...
Han fikk Prednisolon 20mg Halv tablett hver dag
i fire dager og så kvart i to dager å det hjalp!!!!
Han blev nesten seg selv igjen å jeg antok at
dette nå kom til å gå bra.
Han spiste
godt og la på seg flere kilo og så både kvikk
og rask ut igjen..... Vel... nesten iallfall.... |
Gulingen
i kjent irritert "blitt vekka stil" grrrrrrrrrr..... |
|
|
Nå
nærmet vi oss jul å en periode med ekstremt mye
god mat og slaraffen liv....
Han ble værre.... mye værre.... å nå ble øynene
grå....
Da var jeg overbevist om at det måtte vere mark...
Sikkert et ekstra kraftig angrep etter at han var så svak
og la seg under det gamle hønsehuset for å dø i høst.
Dette var midt i romjulen og jeg brukte det jeg
hadde på lager....
Jeg gav han på nytt en kur med Axilur, nå i sterk dose
og som vanlig i 3 dager.
Men.... nei..... øynene fortsatte å bli mer tåkete
og
nå ble de også blodsprengte.... rødmelerte.... |
Gulingen
i kjent possitur "skal jeg gidde å jakte tro?"... |
| |
|
Noen dager
etterpå gav jeg han så en kraftig dagsdose
Vanquin (pyrvin) men det hjalp heller ikke noe...
Huff min stakkars katt....
han blir bare værre å værre å nå ser han
ikke lenger
tror jeg.... det virker iallfall sånn når jeg kommer ut
for å fylle mat og vann og sjekke at han har det
komfortabelt der ute.
Han sluttet å spise tørrfor i høst og nå må
jeg mose
maten hans så han slipper å tygge.....
Men nå er det altså helg og kveld å jeg planlegger
mandag morgen å ringe veterinæren å høre råd....
Skriver denne siden slik at jeg samtidig har orden i
opplysningene å ikke glemmer noe underveis....
Merkelig nok har også jeg blitt værre.....
Har fått tilbake den vemmelige svimmelheten og
er trøttere enn noensinne.....
|
Gulingen
blitt allvorlig syk..... |
| |
|
Mens vi nå
venter på at helgen skal ta slutt slik at jeg
kan ringe veterinæren om råd så har jeg rigget til
en bedre soveplass på verandaen for Gulingen.
Det er godt og lunt på den overbyggede verandaen
å Gulingen har alltid trivdes godt der å nå har han en
ekstra pappeske med noen gamle ullgensere oppi
samt en varmelampe hengende over og maten får
han servert på bordet ved siden av så han slipper
å streve ned på gulvet. |
Gulingen
har fått lun soveplass på verandaen med
varmelampe og ullgenser i soveesken sin,
mat og vann lett tilgjengelig
på bordet ved siden av.... |
|
7.
Januar...
Ei veninde
var innom idag og hun syns det så fælt ut,
idag var Gulingen betydelig værre og sjanglet da han
forsøkte å reise seg opp i esken sin....
han la seg ned og sov videre....
Senere på
ettermiddagen så jeg at han hadde kommet
seg opp på bordet å satt å spiste litt mat....
Jeg graffsa på meg noen uteklær og tenkte hjelpe han
ifall han ville gjøre fra seg å ikke fant veien ut på
gresset.... Min lille Guling er nok ikke tapt bak en vogn
selv om det har blitt mørkt nei !!!
Han snuste seg forsiktig frem og tok ett steg av gangen,
over bordet.... ned på benken... ned på gulvet....
ned trammen og rundt hjørnet.... flinke pusen det :)
|
Gulingen
spiser for første gang idag ca kl 17:00 |
Da han
skulle tilbake så ble det litt kollisjoner osv
men han greide brasene helt selv.
Tilbake fra gresset..... opp trammen..... inn over gulvet
og frem til benken.... opp på benken,
nesten ramla ned der men det gikk bra,
Opp på bordet og frem til matskålen..... Der spiste han
litt til og drakk en skvulp vann og så la han seg i esken
sin på enden av bordet, trygt og varmt
Som bildene viser så ser han enda værre ut idag
og øynene er grusomme......
kroppen hans er kun et skelett med pels på å
jeg tørr ikke løfte han i fare for at han kan gå i
stykker.
Men en katt
som ikke stikker til skogs for å dø....
fremdeles går ut på gresset for å gjøre fra seg...
Forsøker å spise litt og drikke litt vann....
Okay... han er fryktelig syk, MEN jeg håper han kan få hjelp
av veterinæren imorgen.... |
Røde
øyne er IKKE på grunn av blitz.... |
|
8.
Januar...
Prata med
veterinæren på tlf og efter mine forklaringer
fant han det riktig å prøve en kur Vibramycin nå først.
(Tetracykliner-Antibiotikum)
Nå skal jeg få tak i noen som kan ta en tur på apoteket
for meg så er vi igang med det iallfall..... |
|
|
|
|
|
Mammaaaaaaa!!!!
Kom å hjelp meg.....
Kassa mi er blitt utrivlig
å jeg må tisse..... |
På
gresset å tisser....
Selv om han er syk så gjør
han så godt han kan med
å holde seg renslig. |
Snuser
veien hjem til
plassen sin på verandaen. |
Trygt,
varmt og lunt i
nyrengjort kasse :) |
|
Vibramycin
og sånn dosserings-sprute til å gi i munn,
blir nok ikke lett dersom han kommer i bedre form....
men første dosen han fikk idag, ca kl: 14:00 gikk greit
og så fikk han dose nr 2 nå rett før midnatt.
Syns han virket både kvikkere og mer våken....
dessuten så malte og murret han koselyder.
Spist godt ikveld har han også gjort
så foreløpig er jeg positiv :) |
|
|
9.
Januar....
Gulingen
virker bedre....
dessuten ser øynene litt bedre ut også :)
Nå har de fått igjen 3D-utseende å jeg kan tydelig se
pupillen og øyefargen igjen selvom det fremdeles er
mye grums og slikt som dekker og han viser tydelige
tegn til ikke å se noe desverre....
OG han prottesterte på medosin idag å DET må vere
et godt tegn vel :)
Lille Gulingen er mye kvikkere idag ja!
|
Øynene
ser bedre ut idag og Gulingen er kvikkere :)
|
|
12.
Januar....
Gulingen
virker ikke til å bli så mye bedre så fort som jeg
håpet på nei...... Det første døgnet gjorde
han jo
stort fremskritt, men det stagnerte tror jeg.....
Han spiser litt hver gang jeg er ute hos han med
medisin og litt stell men ellers så ligger han i kassa si
under varmelampa. Idag bytta jeg på alt i kassa igjen
og la tykt lag med aviser oppå en plastsekk underst og
flere varme gensere, som fikk "nytt liv" før søppladunken,
Han går nok helst ikke noe sted for å gjøre fra seg....
Jeg skal forsøke å lage til en fliskassehjørne i kassa
slik at det blir rensligere for han......
|
 |
|
15.
Januar....
|
Nydelig solskinn
og Gulingen lå i solskinnet på bordet
å koste seg i flere timer idag. Han er ikke så mye bedre
nei men han er iallfall kosete og maler fælt når jeg
er ute hos han med mat osv. Benyttet tjangsen og
byttet på i kassa hans idag mens han lå på bordet
i solen og nøt dagen.
Jeg pratet med veterinæren ikveld og vi ble enige om
at nå var det like greit å forsøke en kortisonkur på
han for å se hvordan det kunne virke. |
|
Natt
til 20. Januar....
Gulingen
flytta innomhus for første gang i sitt liv !
Nattetempen krøp nedunder 5minus å det blåste fælt
så da fant ikke jeg nattero lenger med tanke på han
som lå i kassa si på verandaen under ei varmelampe...
Selv om han aldri har bodd innendørs å heller ikke vist
tegn til å ønske det så valgte jeg å tvangsflytte
han
inn å la det stå til......
La til rette med soveplassen og tissekassa og satt
påplass mat og vann til han slik at han hadde mulighet
å finne det til tross for manglende syn og krefter.
Ei veninde ble kontaktet med bekymring for manglende
mulighet til å stenge han inne dersom han begynner å
kreke seg rundt i huset så da trenger jeg et nettingbur...
NULL PROBLEM var svaret :)
( å Lørdag formiddag ble det levert på døra
mi et kjempedigert bur
som jeg kan ta ibruk om Gulingen skulle kvikkne til. )
Nå er han såpass svak at han holder seg i ro innenfor
en radius av mindre enn baderommets vegger.....
Det var kanskje behagelig med varmekabler i gulvet :) |
 |
| |
|
Natt
til 26. Januar.... Kl 02:05
døde Gulingen..... |
|
Lille
Gul er ikke mer......
Gulingen
ble født sånn omkring i Mai-måned 1988
så han fikk et langt liv. Hans mor het FridaFasadeFlyver
av den enkle grunn at ho brukte å klatre opp til vinduet
i andre etasje hos mor mi for å komme inn.....
Ho ble til tider også kallt FridaFrekkogFreidig.....
Hans far var efter hva ryktene fortalte en katt fra ei
nabogrend, muligens en som het Brannemann.
Gulingen
ble født i et uthus og vokste opp ute.
En liten fyr, akkurat som sin mor, spinkel beinbygning
men muskulatur som en bjønn å feit som en liten julegris
ble han med åra. Han var mye på bygda å farta frem
til
sommeren 1996, da var det tydeligvis noe som endret
seg å han ble "bofast".... Han var aldri inne men hadde
en tendens til å bosette seg ved vedstabel'n på
verandaen å sitte oppå den å titte inn av
baderomsvinduet mitt hvor jeg efter en tid lagde en
sovekasse til han. Var jo litt kos også å ha denne gule
ulldotten der som liksom sa godnatt hver kveld når jeg
var innom toalettet før jeg murmla meg inn i drømmeland.
I den kaldeste periodene på vinteren hendte det at han
bodde i stallen hos hestene, men efter 2001 var stallen
tom, så fra da av var det verandaen på heltid.
Årene gikk å han fikk en liten "hybelbolig" inni
den nye
garasjen (den garasjen hvor bilene bor, ikke GARASJEN
hvor jeg bor:) med saueskinn og matservering på "taket"
sitt.
Men han ville mye heller bo på verandaen....
så da måtte jeg fra tid til annen sørge for ei kasse
og ett pledd der når vinterkulda sto på.....
Gulingen
var en utpreget VaktKatt.... Hehehe... Det var
nok mang en besøkende på tunet som følte seg ugglesett
av han, å ikke kunne jeg love at han oppførte seg pent
heller om noen våget å klappe han.....
Må innrømme at det var da ikke så rent få ganger
jeg
ga han en "flying off" på tunet her når han ble
for
innpåsliten, han var nemmlig ekstremt kosesjuk med en
tendens til å plutselig høgge seg fast i en arm eller et
bein.... auuuuuuuu !!!!!!! Men stort sett så visste vi
hvor vi hadde hverandre Gulingen å jeg :)
Årene gikk å Gulingen ble gammel, men aldri syk.
Før nå i høst...... Den historien er beskrevet over
her
så jeg gjenntar den ikke, bare nevner at han til siste
stund var kos og ikke tegn til sure miner, jeg gjorde
det så behagelig som mulig for han å sørget for at
han
var varm og trygg men han var alt for syk desverre å
alderen spillte vel også en ganske stor rolle på
minus-siden der.....
igrunn
litt underlig å tenke på....
Gulingen som aldri ville bo inne, han slo seg helt til ro
når jeg "tvangsflyttet" han inn denne siste uken av
hans liv. Han ruslet mellom vannskål og tissekassa.....
ingen tegn til å passere terskelen ut......
|
|
| |
|
