November 2007

02.November.....
Dårlige dager og svarte netter.....

 

Noen litt for slitsomme uker har blitt til en ekstra vanskelig periode.... ytterligere utsettelse av ting som skulle vært gjort har blitt en nødvendighet og frustrasjonsterskelen er rimlig frønsete.... Nattevandring i skogen med en svart firbeint kamerat dempet noe på tanketingen en kort stund og adstedkom noen trollske skogsfoto av Shwartingen....


Jeg fikk en bok...... om godt sovemiljø og inredningstips til soverommet.....
jeg behøvde jo ikke slå opp i den for å forstå hva jeg manglet i senga nei.......
Det var tydelig nok å se bildet på fremsiden av bokomslaget :))))

Så nå er det en diskusjon på gang..... mellom meg og firbeintingene som foreløpig bor på verandaen..... *sukk*...

Fortsettelse følger sikkert...... tune in....


4. - 5. November.....
Catalyzator gir en innledende utlevering:
(før PannekakeMannens visitt del II )

1: En kropp.....

Kan være kjekt å ha om man ønsker å ha litt glede av å være født liksom..... men fyflate å plagsom den blir om den blir deffekt og ikke blir ivaretatt på rett måte i sine deffekteriske og problematiske faser og sekvenser..... Dette innlegget er nok et resultat av en forværrelse av de fysiske plager og deffekter som selvfølgelig tærer på den psykiske delen av kroppen...... Men mangelen på tilpasset hjelp og respekt er nok det som får begeret til å koke over når konklusjonen trekker sitt siste sukk..... Hva om noen tenkte lenger enn sin egen nese ? og aller helst..... lenger enn min ('o')

2: Tanker iblandet medisinske fakta:

Nå har jeg i en del år blitt så kraftig og raskt forværret av deffekter at jeg begynner langsomt å undres på om det går stort lenger..... dersom dette er aksellrasjonen inn mot den resterende del av livet mitt så frister det å avslutte...... men på den annen side: er det liv.... er det håp. MEN er det virkelig håp? når legene nedprioriterer deg til et verdiløst element i norsk helsevesen ?.... å du ikke får noen adekvat hjelp til det aller nødvendigste.... ? Jeg har de senere årene opplevd en krakilsk akselrasjon i problemer med kroppen og dertilhørende smerter og bevegelsesproblemer. Selv søvnen er totalt ødelagt..... men finnes det noen lege som gidder å undersøke en slik allerede deffekt og ufør kropp? finnes det et helsevesen som tar en slik kropp innunder sin vinge med forbarmelse og omsorg?

Det som gjør meg ekstra oppgitt og dobbelt forbanna, er de stadige skriverier i landets aviser om legers slapphet i forhold til utskriving av medikamenter i hopetall til passienter som ikke skulle ha slikt eller som har behov for noe helt annet..... Jeg har flere deffekter og diagnoser som gir kroniske smerter og forværres enda mer ved selv den minste bevegelse.... MEN får jeg noe smertelindrende?.... neida..... ikke så mye som ei varmepute, pilletrille eller behandling av noe slag og ei heller søvnhjelp eller noe annet for den saks skyld. Flere av disse såkallte allmennlegene har uttalt, på tross av spesialistenes uttalelser, at mine diagnoser ikke kan behandles...... ('o') å da undres jeg på: hvor mange diagnoser og deffekter og medisinske funn kan man gjøre i en og samme kropp og alikevel forvente at passienten skal tro på en slik idiotuttalelse?

Det er opptill flere graverende funn på røntgen og ct og "gudveithva" av tester. Isjhias, Morbus Scheuerman, Prolaps i nakken og lende, bare for å nevne noen.... Det er gjort blodprøver som viser mangler samt vedvarende lavt blodtrykk målt med døgnmålinger med flere års mellomrom. Det er konstantert CFS, FM og ME i nevnte rekkefølge med opptil 10års mellomrom. Sånn ellers kan jeg tillegge at jeg har avføring ca hver tredje/fjerde døgn og ofte diaree eller det motsatte. Jeg har også store problemer med søvn og hjertebank og angstproblemer som virker å være økende i takt med søvnproblemene. Lysplager og lydsensitivitet begynner også å bli kraftig generende.

 

 

 

3: Konkluderende forklaring:

Ingen behandling.... ingen smertelindring..... ingen oppfølging..... NADA! " Du har fått trygd! Grei deg sjøl! "
Jeg fikk i høst overlevert en elektrisk rullestol fra hjelpemiddelsentralen, på tross av at fastlegen uttalte at han ikke kunne se behovet for et slikt hjelpemiddel, jeg fikk den for å kunne tilbringe mer tid ute og i naturen. Men jeg får desverre ikke brukt den særlig mye/ofte da den er ubehagelig å sitte i om turen varer mer enn 5 minutter, og styreanordningen svært lite tilpasset en person med lett triggerlige ledd og muskelsmerter samt sitteproblemer, spesiellt med tanke på at jeg kun har offroadterreng i min nærhet...... Ja... selv veien inn til min bopel er offroad... Bruke den på mer egnede steder? sier du!.... joda... men da må den transporteres til slike steder.... og da må jeg ha noe å transportere den med..... huh....('o')


4: Avsluttende filosofi:

Å slik fortsetter problemene i en uendelighet som snart sluker hele mitt liv og min eksistens..... og intet jeg gjør virker som å bedre situasjonen..... det ene gjør det andre værre og jeg blir låst fast i en ring av deffekteristiske vondter og mangler som bare blir værre jo mer jeg prøver å forbedre....... Som den lille frossne fuglen som landet i den varme kuruka..... HJELP! HJELP! ropte fuglen og Gårdskatten kom.... halte og dro og fikk den lille fuglen opp av dritten og i det samme øyeblikk som fuglen skulle takke for hjelpen ble ho kattens middagsmat ('o') I flere år har jeg nå brukt mine resterende krefter på å ivareta min mentale og sosiale evne ved å lære meg å bruke data samt ha et sosialt liv via internett og fortsette en utvidelse av min horisont...... Jeg har også stablet mitt halvferdige liv i nye ordener og prioriteringer på min lille boflate...... Forsøker å holde et system jeg klarer å behærske, en orden i kaoset.... Men jeg er i ferd med å kapitulere..... min mentale helse og psykiske tillstand er i ferd med å bli ruinert..... likeså mine verdier og det jeg setter høyest i livet.... tråkkes ned i gørra av bedrevitende forståsegpåere.....

Nå undres jeg..... vil min selvhevdelse gå mot min egen tilintetgjørelse? eller vil jeg gjøre kort prosess med det systemet som fortsetter å utnytte min svakhet og slår handa av meg og lar meg ligge her i min egen bremseveske...... ? blir jeg en morder? eller blir jeg myrdet..... av noe eller av samfunnet..... Tanker i natten..... skrevet om dagen....

Tillegg: Og tankene, disse mine sutrende og gjentatte slitsomme tankene med stadig påminnelse om dette sviktende helsevesenet,
ble til min store glede avbrutt av den omreisende PannekakeMannen igjen :) Det ble en gourmetaften av dimensjoner med
god film på titteboksen og masse fornøyelig skitprat attåt *fnis* :))))


06. November......
Catalyzator sovner i stolen......

En strålende solskinnsdag i November blir benyttet på det aller fornuftigste til en lenge planlagt "visitt". Dagen var så fin at fristelsen til å bare legge på hjul å fortsette i det uendelige var umåtelig kraftig..... ubotelig kjøreglede er som kjent ikke til å unngå når man først nærer kontakten med solvarm asfalt og de fastlenkede trehundredeogti hestene brummer utolmodig under panseret.... *sukk*..... Men jeg hadde noe annet å gjøre denne solskinnsdagen og avtaler må holdes, så jeg stagget mine lyster og svingte lydig av fra E6'n og nedover mot by'n......

Grønningen og jeg tok en aldri så liten ekstrasving gjennom øvre innkjøring mot sentrum før vi fortsatte i det nydelige solskinnet mot vårt mål for denne utflukten......
HANDICARE er en leverendør av hjelpemiddler for oss som ikke fungerer helt slik som "vanlige" folk og de har kontorer og lager liggende litt på utsiden av by'n i et relativt rolig område og med god parkeringsplass for sånna Grønninger som brummer rundt på måfo i leting etter fornuftige shoppingobjekter.......
Testing av HVILESTOL <-(PDF) og den hadde så mange justeringer og tingester at selv min deffekte kropp burde ha store muligheter til å finne seg tilrette i denne..... og det kan jeg bekrefte at jeg gjorde ja.......

Der sovna Catalyzator......

 

Vel.....
Etter å ha blitt innført i stolens mange innstillingsmuligheter og informert om alle mulige, og umulig, ekstra tilbehør så var det atter igjen å brummle de trehundredeogti hestene i den grønne doningen hjemover gjennom det høstgrønne og solskinnsvakre landskapet her på det ytterst sentrale østlandet midt i skogen.......

Nå er det da bare å vente...... Stolen er prisforhandlet
(som det så fint heter) med trygdeverket og jeg håper at ergoterapeuten min i KOMMUNEN vil se en gang til på saken i håp om at jeg kan få en slik. Foreløpig har jeg en aldri så liten angst mot å betale den selv... på en måte......


09. November......
Catalyzator sitter i mørket.....

Lyset ble plutselig borte ('o') ?
Merkelig.... ble svart på badet, lampa glødet svakt på soverommet, ved PC'n lyste det vanlig i lampa og der var varmeovnen også igang som normalt men kjøkkenet var svart..... småspooky..... Det første jeg tenkte var at det måtte være noe jordfeil eller kortslutning en plass.... rusla rundt å sjekka sporadiske punkter for feilindikasjoner men fant liksom ikke noe annet enn at.... strømmen ikke var frisk lissom ('o') AHA!!!!! en fase mangler..... JEPP! Ringte hafslund å meldte inn feilen og fikk høre at det var tre kilometer ventelister idag for hele "bøgda" var belemra med trefall i stormen i natt..... *sukk*.... vente...... Åsså jeg som ikke tåler tempsynk...... Vel.... etter et par timers neglbiting så jeg det glimta i en hvit servicebil bortimellom trærne og noen som klatra oppetter transformatorbeina og noen kvarters tider etterpå var det atter igjen ljos i glaset :D))) og da ringte reparatøren som kunne melde: Ene fasen var ute... sikringsbrudd... Dem håpet det gikk bra med meg og at jeg ikke ble for frøsen mens jeg venta...... iiiiiiiiiiiiik (ö)

Se denna: NRK Alltid Moro eller MITT BILDET

 

Det ble nok litt for lenge kaldt idag ja...... og attpåtil etter at jeg hadde hatt et par dager med "overload" og dårlig søvn..... Jeg har for det meste sovet vekselvis i stolen og på sofaen og ellers bare gjesp og gjesp.... "kulde" gjør sånn med denna kroppen..... det vil si: når tempen inne synker under 24grader så tåler jeg bare noen korte kvarterer før det blir alvorlig problemer..... så nå fryser jeg.... å gjesper.... sitter omtrent oppå ovnen, over 24grader her nå men det tar nok noen dager før kroppen er "bra" igjen.... *sukk*.... Å nå som jeg ikke får middag heller ('o') er overlatt til pizza og micromat i ei uke..... JaJa :D) Jeg slipper jo å gå ut..... vel.... må jo ut på verandaen med mat til firbeintingene da men det går nok bra. Jaggu godt posten kom med pakke til meg :)))))) hvis jeg bare blir såpass at jeg orker å lese nå så er det iallfall de første dagene reddet...
Nemlig bok nr3 i trilogien fra den eminente forfatteren:
Stieg Larsson ! Luftslottet som sprengtes (Millenium)


12. November.....
Catalyzator serverer tanketomme ideologier.....

1: Når du leser din egen selvbiografi, efter å ha arbeidet den langsomt frem gjennom tanketomme og endeløse grå minner, vil du stevne deg selv for retten med et grep om realiteten som var og således ikke lenger har eksistens berettigelse, du er ferdig med den, fordøyd og nedpløyd til resirkulering i en verden av endeløse historier om tragiske skjebner uten annen betydning for noe annet enn for den som minnes livet sitt.

Analyser......
Ettermæle.....
Selvbiografi.....

2: Når livet ditt har endt i en blindgate, skiltet og bygget av andre mennesker, hvorpå du har gått i den ene fellen efter den andre og ikke maktet det nødvendige som skal til for å overta styringen, du innser også at du feilbedømte de mulighetene som fantes og sitter igjen med restene av en udeffinerbar ventetid, du sitter der med et sugerør opp til en overflate hvor det lever gribber med beregnende vingeslag beskyttet av et samfunn i fall.

Avhengighet....
Egoisme.....
Respekt.......

3: Når du utviser dine egosentriske egenskaper i lys av en possitiv egoisme som offrer deg selv i respekt for det som har indoktrinert deg til disse valgene, og du selv blir gjennstand for en utnyttelse på bekostning av psykososiale elementers fraværende empati for sin nestes ve og velstand, vil du også våkne gjenntatte ganger i din egen bremseveske farget av andres lyster og behov uten å kunne forsvare deg med andre middler enn å drepe grunnlaget for din egen eksistens.

Anekdoter.....
Endringer....
Tankebytter....
4: Når tiden har gitt vinden kraft og rettighet til å utslette deg og dine egne minner fra den overfladiske plassen hvor de forbrøt seg mot deg og du ser tilbake på deres egoisme i det speilet de ikke ville se med sine egne øyne, dine krefter tok slutt og din verdi gjort til intet av egenhungrige med spottende ord og lavpannede tanker totalt blottet for den respekt som du selv viste dem da de ble invitert, du endog tente lyset for dem i det mørket de forsøkte å villede deg.

Antropologi.....
Empati....
Unyttighet....

Tanker i natten som blir skrevet om dagen
kan ofte ha mer å fortelle en tilfeldig leser
enn det forfatteren har evne til å svare........
   
   
Tilbake til
Oktober.....

 

Kontaktinfo: