01. Januar.....
Ny dag, nytt år, samme Catalyzator....

Catalyzator har sittet ved PC'n å surfet litt idag, efter at hun kravlet ut av dyna imorges svært "mørbanket" efter gårdsdagens strabaser med ribbetillaging og romjulens stadig oftere overbelastninger enn hva den råttne kroppen tåler, og deltatt på nettet i noen mindre nyttårsdebatter og konkludert med at vår Konge omfavnet oss i sin nyttårstale her ute på nettet i meget klare ord på en possitiv måte i sin tale, noe det står svært ærværdig respekt av :) Vi har en dialog og en kommunikasjon på tvers av generasjoner og samfunnslag her ute i cyber som er gull verdt, spesiellt for oss som er både medmenneskelige, samfunnsengajerte og sosiale i langt større grad enn hva våre kropper tillater oss.... for ikke å si hva samfunnets myndigheter tillater oss.... Vi blir hørt og sett her ute i cyber, vi blir kjent med ukjente venner, vi holder kontakt med mennesker langt unna og vi kan glede oss over at verden inneholder langt mer enn det kranglete nabolaget, de egoistiske familiemedlemmene og den overkjørende og ufølsomme helsesektoren i kommunen vi bor i. Her ute i cyber er vi individer hvor vi blir respektert for vår individualitet og egenart, vi blir verdsatt for vårt engajement og vår tilstedeværelse, vi føler oss tilhørende og akseptert :)

Nattens eskapader har stilnet fra andre siden av skogen og naturen er i ferd med å ta tilbake sin maktpossisjon. Catalyzator sitter stille og nyter den beroligende verden utenfor vinduet i kontorhjørnet sitt :) Om litt kommer vinteren til å avfarge verden der ute med lyse og myke puter av frossent vann som gjør dagene langt penere å se på......

Oppdatert kl: 23:52.......
Det plinga plutselig og uannmeldt i mæilboksen min:

Åsså viste det seg at jeg var nominert til å delta i årets BloggJunkie på nettet idag ('o') Av VGB's fremste BloggJunkie som noengang har funnets gjennom tidene.... YETIEN i sin nystarta BærsjeKlubb fordi jeg hadde skrevet et sånt DrittInnlegg *Leeeeeeeeeer* :)))))

02. Januar.....

Catalyzator har foreløpig stått opp fra horisontalen og beveget sitt edle legme bort til stolen ved pc'n... mer orker ho neppe idag.... der blir ho nok sittende en stund... noen dager... kroppen indikerer at det har vært bedrevet langvarig rovdrift på både skelettet, muskler, bevegelsesapparatet samt energien og nå er det overload... hjernen vil liksom ikke følge helt med og konsentrasjonen er mildt sagt frittsvevende...

Gularsj kom inn på verandaen med stollt mine og viste matmora si dagens fangst sånn omtrent ved kl: 22:30 tia på kvelden...

03. Januar.....

Catalyzator kjøpte seg jo en ny liten minilaptop i fjor høst til bruk ved horisontalt tidsfordriv som det jo blir en del av når en er belemret med en slik deffekt kropp..... kjøpet endte desverre med et heller tabbefullt og kjedelig resultat og leverandør/supportkrangel uten sidestykke som jeg skrev et sutreinnlegg vedrørende i Vlågg'n: Les-> NyLapTop

Men i dag ringte det et anonymt nummer rett etter middag..... Jeg bruker ikke å svare på sånne anonyme telefoner som lyser opp skjærmen på min lille fon men av en eller annen grunn så gjorde jeg nå det alikevel.... Det var telefon fra FujitzuSiemens !!! En kjempehyggelig samtale med en svært hjelpsom mann i servise/supportavdelingen som forteller at dette må vi da finne en løsning på :) Vi samtalet lenge omkring mitt pc-behov, min gamle LapTop og hvilke problemer jeg opplever med den "ubrukelige" nye lille råtassLapTop'n, som nå hadde ligget her ubrukt i noen måneder til lettere irritasjon og støvsamling, og han virket svært engajert i å ville prøve å bidra til å finne en løsning for meg :) Så nå ser jeg possitivt på laptop-problemet, det blir spennende å se hva det hele ender opp med :)

Jepp :) Godt Nytt År :)

04. Januar.....

Catalyzator har ikke vært helt i slaget idag å ved en av turene inn på det lille rommet ble hun sittende i egne tanker, og lukter ('o'), en kjedsommerlig lang stund og fikk innspirasjon til et aldri så lite miljøvennlig og brukervennlig tiltak i forbindelse med resirkulering og gjenbruk av ting som i disse dager utgår på dato i de tusen hjem...

PS/NB/OBS....
Catalyzator påtar seg intet ansvar, ei heller yter service eller support, dersom det mot all formodning skulle forefinnes rester av stikkende og eller kløende materiale på den resirkulerte gjenbrukte stammestubben og disse mot all mulig og umulig overbevisning samt tvilsomme forskningsrapporter skulle vise seg å fastsette seg i toalettpapirbrukerens edlere, eller mindre edle for den saks skyld, deler av kroppsoverflaten ved bruk/missbruk.

Ps/Ps....
Takk til SissyFoss for påminnelse om disse sistenevnte forbehold ved ovenfor nevnte gjenstands bruk i private og/eller offentlige hjem.

Ute har naturen gjort et strabasiøst forsøk på å lysne tilværelsen med noe slikt hvitt stoff som ligger strødd ut som et ytterst tynnt melislag på gårdsplassen...

Den gule syns det er morro med litt "nye" omgivelser og jaktkattens innstinkter våkner til livet i en iherdig jakt på alt som røresr seg... snøflak foreksempel...

06. Januar.....

Endelig kom det hvite i litt synlige mengder :) Joda.... det kom egentlig i går kveld, men Catalyzator var så deffekt at ho greide ikke stå på beina lenge nok til å trykke på utløserknappen på kameraet så ho måtte melde pass..... natten var grusom, null søvn og masse feber og kvalme/hodepine.... sovna først ved ni-tiden og fikk ca to timers søvn før kroppen var helt i ulage igjen.... Catalyzator føler seg nå som ei fire uker gammel gjenglemt skurefille i oppvaskvannsrestene som skulle vært tømt ut i fjor høst...

I alle fulle fall så var det et vakkert syn som møtte Catalyzator da verandadøra ble åpnet for de to "fete på fire" som bor der ute og gjerne ville ut å leke idag, dette var jo en ny opplevelse for disse som ikke fyller året før om to måneder...

Shwart var først ute og spratt vågalt rett ut i djupsnøen...
Resten av bildene får tale sin egen sak Hehehe :)))))

09. Januar.....

Dager med dårlig vær er ikke bare fysiskt ille... men psykiskt også. Og slikt såkallt dårlig vær kan være så mangt når en tenker etter...

Regn regn regn... kroppen er ennå ikke restituert etter jula hvor min lille utstrakte hånd til "Nabo'n" ble en ganske for stor påkjenning for meg og nå dukker det da opp stadig folk som krever ditt eller datt og skal ha skal ha skal ha... Vel... det er jo egentlig bare å si NEI ! Det er jo ingen som har noe krav på noe som helst her men det skaper problemer for meg å si nei til foreksempel kommunens takstmann vedrørende eiendomsskatten... jeg bor jo i en delvis uissolert garasje som de automatisk takserer som boligstandard... det betyr faktisk ganske mye... Og "Nabo'ns" bolig er et bygg fra 1850/1967 som har hatt tak og vinduslekasjer samt sprukken grunnmur/setningsskader siden tidlig på 80tallet sånn ca og er så kraftig skadet at en takstmann for ca 10 år siden annslo reparasjons og restaureringskostnadene til botimot en hel mill... men tar takstmann hensyn til slikt ved eiendomskattetaksten?... nope...

Dette betyr at vi har takster som tilsier nybygde hus sånn ca og med godt vedlikehold attåt, mens en salgstakst antageligvis ville kondemnert begge bygningene... Er dette rettferdig ? å ingen av oss har helse eller krefter til å kjøre noen sak eller engajere advokat til å rydde opp i dette for oss.

"Nabo'n" er ganske deffekt i kroppen sin og attpåtil 77år... jeg er 100% ufør å klarer knapt nok å spise servert mat... å så må vi altså slite med slikt attpåtil... Er det da rart at jeg velger å flykte ut hit på internett å taste med internettvenner isteden ? Kommunens takstmann ba meg faktisk om å gå ut å brøyte slik at han kom frem... *sukk*... jeg lovet han en "brøytet" vei sånn omkring i slutten av april... om ikke det er nok så får han bruke truger eller gjøre som "Nabo'n" å jeg gjør, vi kjører 4x4 ifall vi har behov for, og krefter, til å reise noen plass. Til butikken for å handle mat foreksempel... å det er faktisk vanskelig nok når en er såpass deffekte som vi er.

(Gularsj og Shwart velger det fornuftige og ligger murmlende behagelig under varmelampene i hjørnet sitt på verandaen nå som regnet dominerer verden der ute)

Fikk også purring på en regning fra et firma (elektriske innstallasjoner i garasjen jeg bor i) som jeg har reklamert på... Altså... de gjorde en jobb her til en avtalt ca-pris for noen år siden... den endelige summen ble ca 4xhøyere enn avtalt og etter klaging fra meg ble den nedsatt ca en fjerdedel hvorpå jeg innbetalte ca to tredjedeler og holdt tilbake en tredjedel fordi jeg måtte reklamere på hele jobben da det viste seg å være en del feil og ikke i henhold til forutsettningene pluss den ublue prisen på det hele. Siden da har jeg ventet og ventet og ventet... Nå nylig kom plutselig et krav med fjorten dagers betalingsvarsel på hele summen!!!!!! Snakk om frekkhet!!!! Her har jeg ventet i flere år på behandling av reklamasjonen å så gjør dem slik????... *sukk*...

Utrolig hvor mye dritt en skal bli utsatt for når en ikke har krefter til å kreve rettferdighet og ansvarlighet i forbindelse med slikt. Og å rippe opp i slikt er jo så deprimerende at en vurderer å bare finne seg et tre i skogen for å slippe... men gjør jeg det?... næ... det er jeg igrunn for "feig" til...

Dagene går og jeg består..... en stund til iallfall.... *sukk*...

11. Januar.....

MINE NETTSIDER NÅR JEG DØR...

Et spørsmål til ettertanke og kanske alvorlig planlegging for flere av oss her ute i cyberspace. For meg er det et spørsmål om å bli respektert da jeg mangler arvinger og har ingen nær familie som kjenner meg og mine ønsker samt at jeg heller ikke har noen nær(e) venn(er) som kan tenkes å ivareta mine interesser dersom jeg plutselig blir borte...

Luringen som blogger på VGB tok opp ett tema som jeg lenge har trodd at jeg var den eneste som grublet på og derfor har jeg liksom holdt litt tyst om det... men nå skal jeg fortelle...

Fremtidige oppdrag for testamentsfullbyrdere over det ganske land vil således få nye former og nye saker å bryne sine juridiske hjærnevinninger omkring da jeg tror det er mange fler som ønsker noe lignende vedrørende sine nettsider og informasjon vi måtte ha liggende rundtomkring i verden. Det blir spennende :)

Dersom jeg dør... NÅR jeg dør, vi alle skramler jo den veien en eller annen gang men dersom det skjer litt forhastet liksom, hva skjer da med mine nettsider ? De nettsidene hvor jeg er medlem i et samfunn er jo underlagt deres regler og vil vel antagelig bli slettet på grunn av manglende aktivitet etter "si og så" lang tid, men jeg har jo kjøpt eget domene her ute i cyber og her har jeg både hjemmeside, Vlågg og masse annet som jeg ønsker at skal bestå og være tilgjengelig for alle nettsurfere å lese osv om jeg blir borte, gjerne med en liten "avsluttende" kommentar om at sidene er å regne som mitt eget lille moussoleum...

Jeg var i kontakt med webhotellet for en stund siden og det var intet problem å innbetale for rikelig mange år fremover, men det er jo litt dumt ifall jeg får lyst til å flytte eller endre noe dertil, og hva med "for ever" ? hmmmm.....

Det må da altså skrives et testamente som oppretter et fond av noe slag som ivaretar mine interesser etter min bortgang vedrørende disse nettsidene mine og dets innhold samt min pc/hardisk som innehar sidenes backup og annen data. Dette må da videre inngå i et legalt testamente i vanlig form og status osv og samtidig inneholde en del informasjon om webhotellet, domene og innloggingsopplysninger samt økonomisk plan for opprettholdelse av systemet og dekning av utgifter til en advokat eller administrator som kan forvalte dette i fremtiden.

Hvorledes jeg skal få dette iorden vedrørende mine egne sider og tilhørende info er jeg på nåværende tidspunkt ikke helt sikker på men en ting er iallfall sikkert: JEG VIL AT MINE NETTSIDER SKAL FORTSETTE Å EKSISTERE ETTER MIN BORTGANG :) og avsetter med glede de nødvendige finansielle nødvendigheter til dette formål :) jeg har dessuten ingen arvinger så jeg står jo fritt med alle mine ønsker og jeg har økonomi til å avsette tilstrekkelig kapital og finansiering til dette formålet :)

WWW.CATALYZATOR.NET

12. Januar.....

I går tok nabo'n sin første kjøretur etter sykehushoppholdet :)
Jeg satt her ved PC'n som vanlig og plutselig oppdaget jeg, gjennom mitt lille 50cm brede vindu, som jeg hadde lettet på gardinen i for øyeblikket, at "Nabo'n" var ute å kjørte i sin lille blå i solskinnet :) Hun har jo ikke sittet bak rattet etter det akutte sykehusoppholdet i November men idag var hun visst i farta igjen og den lille blå skvatt bortover veien som ei kanonkule :)

Hun hadde vært på apoteket og fått ny blodsukkermåler som jeg hjalp henne å kallibrere og pugging av brukerveiledningen, den er jo ikke slik som hennes forrige måler så en må jo lære alt på nytt hver gang slike ting skiftes ut å jeg hjalp til så godt jeg kunne.

14. Januar.....

En ting er de "vante" deffektene og dertil tilhørende smertene i kroppen... de har en jo en viss trening i å leve med og utviklet diverse kompenserende bevegelsesmønstre og tolmodighet med å måtte vente samt å ikke kunne ditt eller datt, eller mangel på sådann med horisontalt befinnende og irritasjonseksem, har satt sitt preg på ens liv nesten med umerkelig inntreden gjennom et par tre årtier... MEN... så kommer disse ekstra pådratte akutte tingestene som gjør en ytterligere satt på rævva i tide og utide, hva gjør en liksom da ? når en fra før av er såpass deaktivert at en faktisk har problemer med å få i seg et daglig måltid med nødvendig ernæring og tilstrekkelig væske? Det er nemlig ikka bare å ringe etter hjelp eller be en nabo om bistand når en trossalt bor en smule avsides uten slike bekvemmeligheter som det sosiale samfunn kan by på som foreksempel fremkommelige veier, hjelpsomme naboer, unge friske familiemedlemmer og andre hjelpende aktører i ens liv. Catalyzator har ingen av delene... å det betyr: Overlevelsesteknikker og overlevelsesrasjoner må være på plass og på sett å vis godt organisert på forhånd i tillfelle... å det er jo ikke akkurat slikt Catalyzator prioriterer å bruke sin lille mengde energi på når hun først er sånn nogenlunde "oppegående", næ... dårlig planlegging vil kanske noen kalle det, manglende katastrofetenkning vil Catalyzator kalle det, og tilåmed evig optimisme er kanske en god forklaring når en ikke planlegger for slikt. Vel... dagene går å Catalyzator består... ennå en stund til iallfall...

Sånn kort fortalt så har den "kjinken" i nakken som jeg nevnte 12.Januar, og i ryggen forplanta seg videre ut til prikking og nummenhet i armene og fingertuppene samt øket problem med pusten/press over brystkassen, noe som antageligvis såvidt jeg kjenner til er en naturlig forklaring på den prolapsen jeg har i nakken og dens plagsomme aktiviteter mot nærvesystemet i ryggraden eller noe slikt, men uten legetilsyn eller faglig hjelp så er nok en slik selvdiagnostisering like usikkert som å steke egg på varm steinflate en sommerdag i sibir... uhu... ('o')