Siste halvdel Februar 2008

18.Februar...
Post på bygda... og Catalyzator har blitt miljonær...

Er det ikke underlig... ? at kommunen som jeg bor i, skatter i og mottar min avsagde minimalistiske trygd i, ikke klarer å sende posten min til min postadresse ? Nei for det atte dem greier ikke det tenk... hvis ikke det gjelder betalingskrav da fordi dem går nemlig direkte inn og av kontoen uten forespørsel, frekke kommunefanter ('o') men vanlig post, tileksempel inneholdene takseringsverdier og slike sensitive opplysninger, kunne like godt vært trykket på førstesida hos VG slik som disse brevene blir slengt rundtomkring på bygda og åpnet av enhver nysgjærrig forbipasserende uti bushen... Joda... brevet kom fram, men da var både konvolutten og takstbrevet nesten utslitt av langnesede nysgjærrigfanter og andre bygdetroll... Jaggu godt det finnes ærlige "naboer" også, Takk til Tor Helge for postlevering hos "Nabo'n"... tilåmed han bomma på hvor jeg bodde *sukk*...

Catalyzator's garasje under utbygging ca 1994...

Bildet over: i bakgrunnen sees det gamle, fra tidlig 1800, uisolerte bryggerhuset som jeg bodde i og som hadde kaldt vann innlagt uten avløp ut og utedo på baksiden av bygningen. Der bodde jeg mer eller mindre frem til ca 2002-2003

Bildet til venstre: her er garasjen nesten klar og min lille hverdagskarjol kunne flytte innendørs etter å ha campert ute i vær og uvær i noen år og klaget stygt over å bli vanskøttet på en slik udemokratisk måte...

Nå er det nemlig sånn at jeg har sitti å venta på denne berømte eiendomskatten som dem har rota med her, dem klarer nemlig ikke å skille på ditt og mitt i denna kommunen og derfor slår dem likesågodt naboer sammen til et aldri så lite samboerskap og takserer alt over ett... og taksering har dem også problemer med tror jeg, ikke stemmer kvadratmeterne og ikke stemmer etasjene... nabo'n har etasjer nemlig å ikke jeg... jeg bor jo som kjent i en langflat vinkelbygning som pr definisjon er en garasje. Den er iallfall bygget som en garasje, at jeg bebor den er årsaket av at jeg gjør meg svært dårlig som uteligger og derfor har jeg valgt å bo i en garasje. Men kommunen takserer den som en enebolig og det er en helt annen teknisk standard enn min dårlige issolerte garasje med uissolert betonggulv og stålplater på taket. Rygge kommune må jo være både blinde, grådige og attpåtil totalt inkompetente på byggtekniske saker.

Dette fantastiske byggverket er nå taksert til noen miljoners enebolig og tatt i betraktning at denne eiendommen hverken har post, vei eller ukentlig renovasjon (på grunn av manglende veistandard) så anser jeg kommunens krav om en slik lekker liten eiendomsskatt for å være ganske så langt ut i feil skog... men dem har jo ikke plikt å spørre før dem trekker fra kontoen så jeg blir faktisk tvunget til å betale totalt uten mulighet til å forsvare mine rettigheter. Å hvem har råd til advokat når man lever på trygd og har formue på mangfoldige miljoner i boligeiendom... HURRA!!!! JEG ER MANGEMILJONÆR ! *dobbeltsukk*...nå får jeg ikke fri rettshjelp heller nei nemlig...

Bildet over: Her har garasjen fått ekte garasjeporter og sidedør og det var igrunn hverdagskarjolen strålende fornøyd med, ser du OlsenRed smiler :D) vel... der den store porten er har jeg idag et kjøkkenvindu og der den røde hverdagskarjolen står er det en veranda som bebos av en importert Gul Bergenser samt en annengenerasjons Shwarting fra Fredrikstad og den RødeOlsenKarjolen flyttet fra tunet engang i 2003 for å finansiere kjøkken, dusj og innedo. Garasjen er ellers ikke endret stort, den hadde et uissolert betonggulv som ble avrettet og belagt med laminat, uten at det ble spesiellt varmere av den grunn... og den hadde stålplatetak med minimalt isolerende materiale å det har den faktisk den dag i dag også !

19.Februar... Opprydding...

I det nydelige solskinnet idag var det besøk på tunet som ville se på den røde fare som jeg i et annfall av kjedsomhet hadde lagt ut for salg her ute i cyber. Den ble faktisk beskuet i nattmørket i går også men uten strøm på batterfjusken så ville ikke klomsen starte selvfølgelig å de to fra Oslo returnerte således med uforettet sak. Men da en hyggelig mann fra Skien fant veien utover de veiløse skoger idag var den fullastet med krefter på battefjusken og brummet igang på første snurr... BlamBlamBlamBaddabomBlamBlamBlamBrrrrrrrummmmmm Jaggu er det nydelig dunkedrønn i sånna tosylindra V-motorer :)

 

Mannen med det hyggelige smilet trengte igrunn ingen lang betenkningstid men bladde opp en bunke som jeg ikke kunne motstå å satte seg ned for å fylle ut kontrakter og salgspapirer mens jeg tellet lapper og ble mentalt omstillt fra Intrudereier til minikapitalist :)

FarVel og lykke til hos dine nye eiere...
Vi har ikke kjent hverandre så lenge, vi ble jo samboere i 2004, men det knyttes noen spesielle minner til ditt nærvær i mitt liv og de beholder jeg tett inntill mitt hjerte.

 
Inne i garasjen hadde jeg fått uventet besøk, invasjon kalles det blandt forståsegpåere, og jeg måtte jo dekke velkomstbordet for mine gjester i full fart... håper de likte det *flirer rått* :D) jeg mottar neppe noe takkekort men det får jeg vel heller bare akseptere... er jo vant med det liksom Hehehe :)))
Kvelden senket seg stille nedover skogen og overgangens farger ble fanget med en litt skjelven og trett hånd på kameraets utløserknapp... "Nabon`s" utelys gløder over en nesten vårlig skog og garasjens eget utelys, bak fotografen, avslører at gårdsplassen her oppe ikke er noe ryddigere enn den var i fjor på dissa tider og i fårifjor... og året før der igjen... å... men nå har garasjens beboer litt kæsh å bestille søpplekjørere og ryddefolk for så kanske i år blir året med litt opprydding... å flytting...

22.Februar...
Catalyzator forteller om sin fremtidige drømmetilværelse som ekte pensjonist...

Ekte pensjonist... Ja altså... det er sånn når du blir så gammel og grå at du ikke lenger er bare uførepensjonist liksom ('o')
( Dette er et innlegg i serien MITT PENSJONISTLIV på VGB )
Ja! Catalyzator var jo ufør allerede i ung alder og hadde egentlig allerede over førti års erfaring med pensjonistlivets tidsfordrivsproblemer da hun entret den respektable stillingsbenevnelsen Pensjonist. Hun strevde med bitterheten som alltid lå å gnagde i bakgrunnen på grunn av tapt ungdomstid og et voksenliv med mange mangler og forsakelser og manglende respekt fra både kommunale saksbehandlere, leger og andre kjentfolk i omgivelsene, men ved et bestemt veiskille i Catalyzators liv skjedde ting som gjorde livet ubeskrivelig mye lettere å leve.

Catalyzator hadde overtatt familiens småbruk allerede i ung alder og drevet det en del år med både juletredyrking og hestekrefter samt bygget ut og endret visse tekniske spesifikasjoner som gjorde eiendommen(e) svært godt egnet til generasjonsboliger og mange andre ting. Dette førte til ganske store muligheter den dagen Catalyzator bestemte seg for å vende nesa mot sine barndomshjemtrakter i havgapet.

Etter noen innlegg i Vlågg'n hennes, skrevet i desperasjon men også med håp om reaksjoner, var det skjedd noe svært overraskende. Redneck, som hadde samme motorinteresse som Catalyzator, var totalt og overstadig berusende fortapt i garasjeboligen som Catalyzator bygde ute i de Østfoldske skoger på nittitallet og han begynte en budrunde på den ene eiendommen fullstendig uten hemninger. Den andre eiendommen var gjennstand for en ubeskrivelig interesse fra flere kjøpere men da dyrekjære Millan oppdaget eiendommens potensiale og bygninger var hun ustoppelig og med sine bedårende blikk fikk hun sin samboer Geir til å overby både seg selv og eventuelle andre innterresenter på strak arm. Denne knivingen om eiendommene fikk sitt endelikt efter ca to ukers harde budgivningsrunder hvorpå de alle tre gliste bredt over sine nyvunne naboskap og muligheter på nye tomter. Resultatet ble det rene VGBloggtreffet etter budrundene hvorpå Redneck og Millan og Geir trakk de lengste stråene og ble naboer i de østfoldske skoger i den reneste "Familien Larkins"-stil. Catalyzator derimot var opptatt med helt andre ting i et distrikt med bølgende saltvann og skrikende måker på eftermiddagen. Der ute i det havgapet hvor hun var født og oppvokst fikk hun tillslaget på to nydelige skråtomter og bygget bekvemme boliger med både handikap og eldretilpassinger til både seg selv og sin aldrende "Nabo" i et stille og rolig strøk rett nordøst for sentrum av det lille samfunnet hun elsket så hjertens kjært.

Catalyzator ble en ihuga nærmiljøaktivist og engajerte seg i alt som fantes av muligheter for å stikke nesa i der ute i det lille lokalsamfunnet. Noen ble så irritert på henne at de nesten vurderte utkastelse fra kommunen men på kommunekontoret bare lo de av det hele, hun var jo egentlig svært fremtidsrettet og tenkte langsiktig og det hun fremla var jo ufravikelig sannhet og fornuftige løsninger for samfunnet og kommunen generellt samt også enkeltpersoners rettigheter var hun en ihuga aktivist for. Hun var faktisk blitt tilbydt stillingen som rådgiver for ordføreren og kommuneplanlegger men hun ville være fri. Dersom en sto på noens lønningsliste så ville en jo være i faresonen for å utvise solidaritet og dette var noe Catalyzator ville unngå for alt i verden, slike forpliktende solidaritetskap ledet somoftest i gal retning og hun ønsket friheten til å be ansvarshavender i samtlige etater å "kysse seg der de var høyest når dem plukka jordbær" om det skulle føles nødvendig. Dessuten hadde hun en god bi-inntekt i tillegg til pensjonen fra overskuddet dengang hun solgte småbruket i Rygge, så hun trengte igrunn ingen fler inntekter, hun hadde akkurat det hun trengte. Men det å engajere seg på frilancebasis sa hun aldri nei til og kommunen hadde utallige ganger benyttet hennes rådgivning og vurdering for et godt vinklet og grundig planlagt resultat.

Joda... Catalyzator hadde endelig funnet veien hjem og fikk den respekten, både som menneske og som samfunnsengajert, som hun i alle år hadde savnet og lengtet efter. Hun gledet seg hver dag til å stå opp å rulle ut med sin elektriske rullestol som hun brukte på "gåturene" i nærmiljøet, hun greide seg fremdeles på egne ben innendørs men det var godt å ha denne "kjøredoningen" til utebruk slik at hun slapp å bruke bilen i butikken og slikt og dessuten fikk hun så mye bedre kontakt med naboene og miljøet når hun ferdes omkring med denne istedenfor bilen. På kommunekontoret hadde de tilrettelagt slik at hun hadde fritt leide inn overallt hvor hun hadde sine erend og det var alltid en kaffekopp klar når hun ankom kontoret, ja... hun hadde eget kontor hos kommunen, ingen fastlønn men det dryppet stadig inn noen provisjoner, hun var svært meget tilstede i enhvær sak som gjaldt samfunnet og miljøet og dette var bare toppen av kaken som pensjonister og uføre på Hvaler gledelig nøt fruktene av her ute i et av Norges best tilrettelagte skjærgårdsmiljøer for mennesker og omsorg.

Ingen tvil.... Pensjonistlivet var blitt riktig så godt for Catalyzator selv om hun hadde visse grunnleggende savn i sitt liv, men en kan jo ikke få alt her i verden og hun følte seg alikevel svært så priviligert over livets gledelige fylde, for riktig lenge lenge siden var det jo ingen som spådde at Catalyzator skulle kunne bli særlig gammel med sin krakelerte og dårlige kropp men hun hadde hittils gjort alle slike spådommer til blank uberettiget og nådeløs skam :)

25.Februar...
Catalyzator får en uforutsett visning på bruket...

Da Catalyzator hadde fått ut den værste gørra av øynene imorges og akkurat rukket å skvulpe nedpå en svart våknoppkaffe så hørte ho noe ukjent fra gårdsplassen (er jo ikke mest trafikk uti skauen her så alle lyder er igrunn ukjente... ) Det var to frittgående Svartinger av størrelsen xxLarge som tydeligvis hadde visum for opphold og arbeidstillatelse i bygda og de var på utkikk etter fast bopel.

 
  Selv om Catalyzator ikke har annonsert bruket til salgs ennå så har visst ryktebørsen nådd interresenter som tok seg en tur i det nydelige solskinnet idag under mottoet: Uforutsette undersøkelser kan avdekke interresante overraskelser...
Det var to svært fornøyde inspisentere som fant dekket nistebord med både diverse middagsrester fra sist helg og tilåmed digre kalkunbein fra fjorårets julemiddag som de koste seg fyrstelig med så sikklet skvatt og rapene kunne høres helt opp til bygdas kirketun ca 2 kilometer unna ...  
  Etter at lunsjen var inntatt fortsatte de inspeksjonsrunden og gikk grundig tilverks på både jorder og gjerder. Det var et nydelig solskinn og nesten 10 grader varmt og de virket ikke som å ha det travelt på noen som helst måte.
Det eneste Catalyzator nå undrer på er om to slike frittgående Svartinger egentlig kan forventes å ha kredittverdighet eller cæsh nok til å kjøpe seg et slikt paradisisk småbruk i skogen ? Vel... det får jo tiden vise men Catalyzator aner muligheten for at dette kun var en aldri så liten forstyrrelse på morgenen fullstendig fri for fremtidig avkastning...  
  Sånna visninger er iallfall intet problem for verandaokkupantene som har innordnet seg med trygge gode soveplasser oppå buffet'n og oppå gardinbrettet der ute på garasjeverandaen... :D)

26-27-28.Februar...
Catalyzator planlegger og forbereder...

Det er mange ting som blir anderledes når en ønsker å emigrere fra avsidesliggende skogsområder og vil bli del av et nabolag i tettbebygde strøk ved kysten isteden og i den forbindelse må en både planlegge og forberede både to og firbente på endrede livsvilkår.

Plantasjen i skogen er allerede påvirket av at vi nå går mot en varmere årstid, det grønnes i skogen, og det vurderes snarlig å igangsette gressdreperprosedyrer for prevantivt vedlikehold og litt vårrydding.

En viktig detalj er å kunne frakte de firbente i ulike sammenhenger og da må de tilvennes transportkasser. Nå er de begge nærliggende sin første bursdagsfeiring og i den forbindelse er det også visse ting som bør ordnes før våren mentalt sett tar overhånd og vi har derfor bestillt time hos fastlegen til en grundig kontroll og helsesjekk samt visse påkrevde modifikasjoner.
Et besøk hos firbentingenes egen fastlege er påkrevd og som den omsorgsfulle doktor dyregod han er så viser han mine samboere rundt på kontoret før vi fortsetter med kveldens avtalte og forberedte program.
Her gjøres klar både vaksiner, microchipper og registreringskort.
Fastlegen er strålende fornøyd med kveldens innsats og to trøtte firbeintinger som på sett å vis, forhåpentligvis, ikke har merket stort av hva som har skjedd ligger ferdigpreparert på benken og klare til avreise hjem igjen.
Fastlegen har allerede fått en faglig utdannet arving og stedfortreder til å overta sjefstolen i bedriften.
Vaksine og registreringskortene er nå sirlige utfyllt med all mulig info som rasebeskrivelser og microchipnummer, fødselsdata, vaksiner og det som hører med.
Gutta boys har igrunn ingenting imot å dele transportkasse etter en strevsom tur selv om dem egentlig har hver sin...

Forøvrig kan jeg opplyse om at det er vår...

 

Planlegging og forberedelser fortsetter i ujevnt tempo, kroppen er motarbeidende alle former for engajement men jeg gir meg ikke... alt annet legges dog til side og jeg forbeholder meg retten til å prioritere det som er viktigst, flytteprojektet inkludert rydding og forberedelse av eiendommer, takster og salg, tomtekjøp, reguleringsplaner, husvalg og bygging... det blir nok dyrt med alle slike ting en må leie inn hjelp til når ens egen kropp ikke fungerer og det er fryktelig mange ting å styre med å jeg er nok en plage for de som forsøker å få kontakt om andre ting... time will show...

   
Tilbake til første
halvdel Februar