Juli 2008 !
01.
Juli... Dette er en lang historie... Hele Catalyzators liv er fyllt av tankeløse handlinger fra mennesker hun ikke har greid å forsvare seg mot. Den begynner egentlig i Catalyzators barndom men hun blir ikke stemplet med offentlige synlige stempler som ubrukelig før i voksen alder... stempler som faktisk også mangler faglig begrunnelse... men hva gjør vel det ? Som Demokratene i ***** sa: Noen ganger må enkeltmennesker offres for samfunnets... VelVelVel ! og da det endelige stemplet smeller i papiret er derimot allerede de største skadene allerede forvoldet mot hennes liv og fremtid med direkte slag mot hennes kropp og sjel å hun tør ikke kjempe imot av redsel for å bli en ny "Juklerød" (som hun ikke kjente navnet til på den tiden) ... hun visste ikke den gangen hvor alvorlig dette skulle ødelegge for resten av hennes liv... og hadde hun visst det så hadde hun nok ikke vært her idag... men hva skjedde egentlig ? og hvorfor ? hun ble misshandlet på skolen, misstrodd og stigmatisert av lærere og oversett, missforstått og kritisert både i hjemmet og av helseapparatet... hvorfor ? Hun var talentløs i eget liv ('o') greide ikke forsvare seg... Da jeg for noen dager siden ble "angrepet" av en meil fra en kommunalt ansatt fordi jeg klagde svært åpenlyst om saker og ting på nettsiden min så reagerte jeg med en smule raskt eksplosiv opplagret irritasjon og harme og gav fyren inn med noter... Vel... Han er kanske ikke så ille, jeg ble iallfall "overtalt" til gi han en tjangs og han inviterte meg jo til å meile ivei min frustrasjon til hans skrivebord... får en ny tjangs her ? til å bli hørt og vurdert fra et nøytralt ståsted ? det får tiden vise... jeg har intet å tape og vil ta det dag for dag å se hva som skjer. Nå er det jo ferietid så det skjer nok ikke så veldig mye før til høsten uansett men jeg kan iallfall referere det som foregår underveis. Jeg fikk nemlig også en meil idag fra en helt annen kant av landet og som vedrørte en helt annen del av historien om mitt liv, men den minnet meg på et stort ubleket kapittel i mitt liv innen norsk helsevesen... et avgjørende sådann... et som jeg er kneblet av og aldri blir kvitt... og tastaturet fikk en ny giv og mitt nye bekjentskap i de kommunale korridorer fikk en ny meil fra meg og det er denne meilen som jeg sendte til han idag som er årsaken til denne lille mimrestunden her på min nettside i cyberspace ikveld. Dette er nok ikke hans bord... men hvem sitt bord er det egentlig ? når alle vrir seg unna å mitt eneste håp er... *sukk* uansett hvem sitt bord det er så har jeg en viss formening om at denne mannen vet hva jeg snakker om... og det er kanske det viktigste momentet her og mitt håp videre... |
 |
|
KOPI
AV DAGENS OFISIELLE MEIL (bittelitt sensurert): Hei igjen *****-**** ******** ( JazzPianist og greier :) Jada... må jo sjekke opp hvem jeg har med å gjøre... er ikke blitt paranoid for ingenting i dette systemet. Der kom jeg lett inn på et tema jeg vil nevne for deg som jeg ble påminnet om idag av ren tilfeldighet fordi en tilfeldig surfer ble sittende å studere mine nettsider og så hvem jeg er datter av... VEL ... Senere viste det seg at jeg var blitt "avhørt" av en sosialkurator og ingen person med psykologisk utdannelse slik som en psykiatrisk vurdering burde tilsi... Og rapporten var iøynefallende "galskap" som jeg umiddelbart påklaget i skriftlig form for å forsvare min rettighet til å bli hørt... men NEIDA... min klage ble arkivert og jeg ble dømt... som blandt annet Psykosomatisk syk... Dette var engang i perioden 1991-1995 ? Noe av det graverende i rapporten var at sosialkuratoren insinuerte at jeg løy/fantaserte fordi hun ikke kunne bekrefte mine påstander i offentlige registre hun hadde tilgang til og hun samtidig dømte meg på bakgrunn av klesvalg og slike overfladiske ting. Jeg ble aldri hørt... jeg ble aldri trodd... og hennes måte å tolke situasjonen på ble min bane og er den dag i dag grunnlag for flere avslag og stengte dører enn den har vært til hjelp. Hennes valg av diagnose ble for all fremtid min dødsdom og derav det som er årsaken til at jeg etterpå ikke har mottatt noen form for behandling eller symptomlindring av de faktiske skader og deffekter/sykdommer som er diagnostisert etterpå. Hva gir du meg ?
Ja... det norske
helsevesen er en fin ting... |
03. Juli... Catalyzator skreller en banan... Dette er egentlig et referat fra 01.Juli men den dagen ble tastaturet fyllt av noe helt annet og dette innlegget ble liggende dypt inni hardisken som jomfruelige uredigerte bilder og uten hjelp til å skramle seg ut på nettet med kommentarer til... |
|
 |
Noe av det morsomste Catalyzator vet er å drepe gress... men denne dagen begynte egentlig med noe helt annet som Catalyzator for en gangs skyld var i stand til å feste til de digitale signalene og hun kan derfor for første gang i historien på sine nettsider vise frem den kommunale søppladunktømmer'n en tidlig solskinnsmorgen i skogen. Denne siden av garasjen, som Catalyzator camperer i, har minimalt med vinduer, null dør og ingen terrasse for nyting av morgensol og tidlige morgeners våknoppkaffe... desverre... planen var i sin tid å bygge stue og soverom pluss en terrassen utover fjellkula der mot morgensolen og hagen som skulle bugne av pryd og fruktplanter i alle farger og fassonger men det gikk adundas i en uforutsett kombinasjon av uheldigheter, uærlig byggefirma samt Catalyzator sin helse som på den tiden gikk rett i dass... men hun fikk iallfall i ettertid tak i en snill snekker, dansk sådann, til å montere et smalt 50centimeters vindu i ene hjørnet der inne slik at hun kan se hva som skjer... om hun er våken og sitter ved pc'n slik som denne tidlige morgenen iallfall :) |
| Som innleggets heading varsler om skal jeg idag fortelle og vise et bilde som indikerer hvor lett det er å skrelle en banan... *sukk* som bildet på en svært dårlig og utydelig måte indikerer så strevde jeg ganske mye å endte med å gnage bananen ut av det forbaska bananskalet og når man da samtidig skal fotografere seg sjøl... det blir ikke helt vellykka når en er i sååååå ekstremt dårlig form... Catalyzator's dårlige form altså... ikke bananen's... den hadde helt normal bananbøyfassong. |  |
 |
Nei takke meg da heller til å gnage på en Nektarin isteden (pelsløs ferskendings) med unntak av at den burde vært spist FØR bananen, den var nemlig megasuuursyyyrlig og fikk omtrent smaksløkene til å gå bananaskalyppso i munnhulen med derpå utagerende tåredrypp... |
| Denne siden av garasjen, som jeg som kjent camperer i, har både dør og veranda/tak over inngangen inn til bo-garasjen og her kan jeg altså sitte å studere mine transportalternativer og nyte gårdsplassens gleder i grusen samt at her inne bor min spisestue, modell Skjåk med bord og benk og buffet og stoler, fordi garasjen ikke har plass nok osv... det var også her min lille søte samboer Schwart lå å sov idag da den hvite djevelen på nytt angrep og fikk stakkars Schwart til å panikkSprutBærsje seg i vill redsel ut av døra og neddover tunet og videre inn i skogen så det stinker i fjorten dager uttafor her antagelig... det gjorde nemlig det sistgang... Sistgang skjedde det nemlig inne ved døra oppå spisebordet og bortved vinduene... Veldig hyggelig når en knaptnok har krefter til å stå oppreist og iallfall ikke har mulighet til å gjøre husarbeid og slike ting. Det er nemlig åpning i døra inn på verandaen og der sniker den hvite djevelen seg inn for å bedrive terror og på dagtid står ofte døra oppe for å slippe å "låse" (det er ingen dørhåndtak som ei vanlig dør... å den festes med krok på innsiden) den opp om det skulle forville seg besøkende hitover av en eller annen uforståelig grunn. Den hvite djevelen rører skjelden maten men er tydeligvis kun ute etter å banke opp mine søte små samboere som tydeligvis er livredd for denne svære drittsekken. |  |
 |
Catalyzator har nå sporet opp en butikk som selger softballskytere... Meld meg til dyreværnet om dere gidder... jeg sitter klar under nærmeste ripsbuske med kikkertsikte når den hvite faen ankommer tunet neste gang... må bare kjøpe ammunisjon først ('o') og mat... en kan ikke leve på bananer og nektariner i all evighet.
Jepp... det var dagens tastaturtasting og dersom du ikke klikket linken i starten på innlegget her om gressdrepinga så kan du nå lese om den på egen gressdreperside <-klikk link :) |
03-04. Juli... Catalyzator og litt shopping... Enkelte problemer som jeg sliter med i daglilivet er egentlig så vanvittig deprimerende på grunn av manglende hjelp og bistand fra det offentlige til å løse problematikken at jeg overgår til å omtale meg selv i tredje person for å beherske kunsten å holde oversikten... det blir liksom så totalt for dumt hele greiene egentlig og hvis jeg skriver i jeg-form så blir det bare rot...
Når det er dårlig stellt med Catalyzator så er det tomt for det meste... Og omkring Catalyzator's egen dag, 22.06, var det rundtomkring 30 dager siden siste gang Catalyzator var utenfor stengarden på matshopping men lykkeligvis kom en langtvekkeboende veninde henne til gledelig unnsetning med en stor overlevelsesmatpåsa og Catalyzator var overbevist om at detta skulle ordne seg bare hun fikk noen dagers ekstra hvile og litt næring innabors. Dagene gikk og det ble planlagt storshopping med bantodostbilen på Mandag... huh... det var den berømte DejaVuMandagen 30.Juni det ('o') og lufta gikk tottalt ut av ballongen på Catalyzator og hun valgte isteden å drepe litt gress dagen derpå... gressdreping er strengt tatt en aktivitet som blir omtrent like slitsom som å kjøre rullestol, bare det at den varer litt lengre enn Catalyzator bruker å lufte seg til daglig i sin motoriserte ut-på-tur stol og det kan bli litt overload på en måte men hun prioriterer alikevel dette svært høyt da det holder farmen sånn nogenlunde presentabel ifall hun skulle få sin drøm oppfyllt: salg her og bygging der... VelVel... Dagene gikk og hun "Nabo'n" med rullatoren kom Catalyzator til ekstraordinær nødhjelp med noen pakker knekkers, to liter melk og litt frukt så det var på langt nær krise denna uka heller... Catalyzator drømmer jo som kjent om å flytte til et mer egnet bosted slik at hun på egen hånd kan legge tilrette for å greie seg selv på de områder i livet som andre mennesker tar som selvfølgeligheter og som det offentlige har, hittils, nektet og hjelpe henne med. Hun har også behov for å frakte med seg sin nå berømte elektriske rullestol, som hun har fått fra det offentlige, i håp om å klare å gjennoppta en liten flik av det sosiale livet hun tidligere hadde samt det å kunne kjøpe inn mat etter sitt eget behov og smak samt å føle seg litt "oppegående" liksom. Bilen hun idag har er en relativt stor pickup, innkjøpt for dens fortreffelige 4x4 egenskaper samt trekk og lastekapasiteter. Men... Catalyzator har bruk for en bil som kan frakte rullestolen uten at hun må leke fjellklatrer for å tjore den fast på planet samt å kunne ta den med til et butikksenter for å handle selv om det regner. Dette får ikke Catalyzator søkt på fordi dem som skal hjelpe henne med dette ikke svarer på telefon og ikke hjelper med skjemaer og samtidig forklarer innstendig at dette får ikke Catalyzator fordi hennes nåværende bil er for ny... ('o') HALLO en bil kjøpt til bruk på farmen, en gårdsbil, en bil kjøpt til å klatre 4x4 på ubrøyta vintervei, en LASTEBIL !!! La meg si det slik: disse saksbehandlerne forvalter dette regelverket på en svært uforsvarlig måte... Catalyzator er dessuten avhengig av 4x4 om vinteren på grunn av mangel på vegstell/brøyting her fordi ... *sukk*... osv... VEL... til poenget... Jeg velger derfor å gjøre et forsøk på å selge drømmebilen min og se om jeg kan klare å få råd til å kjøpe en egnet rullestolfraktebil... derfor bestillte jeg time hos VarnaveienBilpleie til vask, polish, innvendig vask, støvsuging osv osv osv... SuperShining :D) Dyrt ? jepp... kunne vel nesten reist på en ukes sydentur inkludert hotell for samma summen men i og med at Garasjens førsteslave har landsforvist seg selv på ubestemt tid så må Catalyzator velge andre løsninger akkurat nå og det koster kroner... og energi ('o') fordi å levere bil til shining til avtalt tid er ingen enkel sak når kroppen er deffektere enn deffektest i uberegnerlig tidskjema... men det gikk greit :D) og Catalyzator tok samtidig en liten bit av mankoshoppingn som var kritisk på sånne langtidsforbruksvarer, 1sekk toalettpapir, fire store poser kattemat og noen kasser posegourmepusemat, plastbestikk av alle slag, plastkrus og asjetter (slike ting har reddet Catalyzators kjøkkenfunksjoner i mange år selv om det er utrivlig med papp og plast så slipper hun iallfall å drukne i oppvask) Q-tips og diverse toalettartikler, Catalyzator var også innom appoteket og lagret opp fem pakker suttingser (Nicotinell) og i matbutikken gikk lufta ut og en stor pakke ferdiskjært Norwegia ble eneste matresultatet der og da... Matshoppingen er planlagt å gjøre når bilen avhentes på supershiningservice om et døgns tid eller så :) .
|
En kilometer hjemmefra kunne Catalyzator konstantere at den kommunale kantklippermaskinen hadde vært innom den første halvdelen av hompetittenveien, men altså ikke helt bort til der Catalyzator bor...
Første stopp idag var en lynvisitt på posten å sjekke boksinnholdet i nr 101 for så å innta neste post på programmet...
...neste post på programmet var apoteket og suttingsinnkjøp samt et par doser ProFender til mine to altetende samboere.
Så var det langveisturen som sto for tur og der dundret Catalyzator og bantodostbilen opp gjennom bygdas fasjonable handlesentergate med bygdas desiderst mest originale påfunn med tanke på rundkjøringer og trailerlast som skal levere varer i området som er lengst mulig unna og på motsatt side av bygdas jernbanetrasé...
Efter å ha avlevert min kjære bantodostbil til de ukjente lunsjspisende vaskegutta hos Varnaveien Bilpleie så var det bare å skramle inn bak rattet på den lille blå som "Nabo'n" med rullator'n hadde ankommet med for å transportere Catalyzator's utslitte legeme hjem til garasjen igjen.
Vel hjemme i garasjen var det mye som skulle bæres inn og med allerede utslitt kropp som burde hatt tilgang til å bruke rullestol på slike turer istedenfor å ha rullestol kun som et leketøy å vase rundt i skogen med og kronglete inngangstrapp fordi her parkeres rullestolen inni den trange gangen på verandaen så var det en andektig fornøyelse uten sidestykke... for ikke å snakke om konsekvensene i dagene derefter på grunn av en total overload og rovdrift på stakkars kroppeloppens minimale krefter.
Schwartingen hadde visst også vært ute på sanking og donerte gladelig sin fangst til matmora nå som han fikk posegourmetgodis fra det nye innkjøpte lageret :) Jepp... det var shoppingdag en... blir det en til tro ? en med litt mer spiselig resultater ? Time will show... |
04. Juli... Catalyzator mottar det BLÅ KORTET ! ...og fortsetter å omtale seg selv i tredje person... Etter 17 år (April 1991) som definert ufør og uføretrygdet med uføregradering på 100% blandt annet på grunn av Hypotensjonsrelatert kronisk utmattelse som også har ledet dit hen at Catalyzator har blitt utstyrt fra det offentlige med elektrisk rullestol så har hun endelig fått BLÅTT KORT og kan parkere bilen nærmest inngangsdører der det er slike blå parkeringsplasser for deffekte kropper som kjører bil og skal til forskjellige plasser... Kampen har vært lang og ble på mirakuløst vis ordnet av en hittils ukjent kommunalt annsatt kropp som egentlig fikk så mye kjeft av Catalyzator at han burde hatt grunnlag for å ta ut langtidsykemelding for nærvøst sammenbrudd... Og hvorvidt Catalyzator nå har noen krefter igjen til å faktisk kjøre bil ('o') ?... det for tiden vise, hun er nemlig ikke utstyrt med en bil som hun kan medbringe rullestolen i så foreløpig er kampen om rettigheter såvidt i startgropa, og det tok altså 17 år... Den kommunalt ansatte velgjører er forøvrig nå på ferie så Catalyzator antar hun står/sitter på stedet hvil noen uker fremover fordi det har ikke vært noen tegn til at de som egentlig har ansvaret har gjort noe for å gi Catalyzator en levelig hverdag...
Catalyzator hadde jo avlevert sin lille bantodostmobil til vask og shining igår og avhentet denne idag... nå er altså Catalyzator ekstremt blakk men bantodostbilen kunne vært satt rett inn i hilkensomhelst salgshall og prydet utstillingen med blikkfangaranti så det var på en måte verdt det... men... *sukk* . Bantodostbilen fikk også ros i massevis for sin vel ivaretatte standard og meget skånsomme bruk. Den har trossalt kun gått 45tusen km så den er jo nesten ikke brukt og innvendig ser den nesten ny ut. Blank og pen er den uten tvil :D) Trist å måtte selge den... men uansett så er markedet ikke særlig interresert i slike biler idag så det kan ta lang tid å lete etter noen å selge den til...
Nå er Catalyzator totalt utgått på dato... Joda... hun krøket seg innom en matbutikk på veien hjem men hadde ikke mer krefter og det ble bare litt overlevelsesproviant av det aller enkleste i posen... Nå må antagelig Catalyzator sove noen døgn å så derefter vurdere om hun orker å spise litt... dessuten regner det ute nå og bantodostbilen gråter... Den står nemlig ute for å slippe å bli skitti full av svaleskitt inni garasjegarasjen hvor det akkurat disse ukene er to fullstappede kull med flyvetrenede småttinger og to små jaktkatter i fri utfoldelse oppetter veggene... *dobbeltsukk*... av to onder er regnet det minste problemet akkurat nå på nyvasket og nypolert bantodostmobil... Smiiiiiiiil :D)
PS... til tross for totalt oppbrukt evne til å stå oppreist så ble det alikevel mobilisert krefter til en bitteliten kveldsmatnytelse på fersk spiralloff med H-melk attåt ('o') uimotståelig når det trossalt ofte er førti døgn mellom hver gang det nytes ferskt brød i garasjen... .
|
|
05-06. Juli... Catalyzator studerer været...
Det var en vakker glød over de grønne små blåbærkartene som sto og nøt dagens varmende solstråler utenfor garasjeverandaen... |
 |
 |
Lunt og trygt innunder skyggens beskyttelse varslet gradestokken sine 32 grader der ute i et svimlende trykkende forvarsel... |
| Himmelen skifter farge og noen demper belysningen... |  |
 |
Gularsj undrer litt på hva som skjer der langt oppe i himmelens sfære... |
| Rosene bryr seg intet om hva som skjer, de har overlevd rådyrenes forbipasseringer i hele vår og en tørke som nesten omgjorde alt i dens nærhet til ørken og er strålende fornøyd med årets florende resultat... |  |
 |
Så bryter det løs... himmelen buldrer og blinker og vannbøtter i hopetall plasker ned som om det er krig... BantodostMobilen får skyllet av seg støvet den har samlet på sin blanke hy siden fredag da den ble påkostet bilvask og polering til sin eiers lommeboks utarmelse... nå ser den snart "normal" ut igjen og føler seg helt hjemme der den hviler på tunet i ly av pæretreet som mangler pollineringspartner... |
Efter regnet kommer... Og det var dett fra garasjen idag... :) |
 |
08. Juli... Catalyzator studerer miljøet...
Det var en vakker ettermiddag i skogen og det ble en bitteliten rullebentur bortover hompetittenveien i solskinnet sammen med Gularsj. |
 |
 |
Det er mengder med stengarder og rydningsrøyser i landskapet heromkring og Gularsj ble plutselig veldig nysgjærrig på noe ved en slik midtveis mellom vår egen garasjefarm og nabobilselgerbondens potetkjeller borti hompetittenveien... |
| Stener var veltet vekk fra en av rydningsrøysene der og noe(n) hadde gravd et digert hull ned inn i stenrøysens midtre, det lå massevis med løs jord omkring oppå de bortskyvede stenene og det var tydelig et dyr med krefter som hadde vært her. Det eneste dyret jeg kjenner til heromkring som muligens kan ha krefter og teknikk til å gjøre dette må være Herr.Grevling... bjørn tror jeg ikke vi har heromkring og jerv har jeg heller ikke sett. |  |
 |
På veien hjemover igjen så svingte vi innom hagen bak garasjen å hilste på Fru.Rosebusk som sto å nøt aftenens varmende solstrimer... |
Å
på morelltreet hang dissa...
Å dett var den kvelden i skogen :) |
 |
| Tilbake til siste del av Juni 2008 |
|
