1. Januar ...
Catalyzator ønsker alle et GODT NYTT ÅR :)

Måtte mange av våre drømmer gå i oppfyllelse :)

Kvelden ble vakker dette første døgnet i et nytt år og månen smilte ned til oss jordboere og liksom ønsket oss lykke til :)

Og til de som lurer på hva Catalyzator synes om Statsministerens nyttårstale til folket idag ? jo... altså: Catalyzator satt på do og gjorde sitt fornødne mens statsministeren talte... det er viktig med prioriteringer... alt til sin tid...

4. Januar ...
Catalyzator titter på nabobonden jobber...

Det var en kald dag i skogen med nesten 12 blå på målern idag og Catalyzator går ikke utenfor døra på sånne dager... ei livskraftig furu som bosatte seg i ei fjellsprekke bak garasjen her for noen år siden viser tydelig sin styrke mot kulda der den står å peker mot kald vinter med sine grønnkledte små grener. Den kan sees fra Catalyzator sitt lille femticentimeters kontorvindu ut mot fjellkula. Fjellkulen og verden ser både frostsprengt og huffsen ut men furua liksom smiler å forteller at den har det helt fint der den rager opp mot verden med sine førtifem centimeter livsglede :)

På den østre siden av garasjens tomt i skogen er det en stengard som grenser mot et lite jorde inni skogen og der gror det opp trær... Disse trærne truer med å sprenge stengarden og de skulle vært hogd ned for flere år siden men Catalyzator sliter veldig med å få tak i folk til slike jobber og har mistet både interessen og lysten til å streve med slikt. Før i tiden brukte Catalyzator motorsaga selv men etter som tiden har svekket kroppens helse og styrke så har behovet for lønnet hjelp blitt større og større og til slutt forsvant initiativet til å gjøre noe i det hele tatt bort som dugg for sola.

Nabobonden har tydeligvis fått noen av disse trestammene nesten inn i traktortaket, og sikkert banna noe forfryktelig fælt, når han har jobbet på jordet sitt og idag gøv han til verket med sin egen motorsag og ryddet det som var mest i veien for han. Egentlig burde jeg vel betale han for å rydde der fordi trærne står i min stengard i henhold til sånne gamle grensegangsforklaringer og kanske han da kunne hogget opp ved til meg også av trestammene mine... men bønder er et travelt folkeslag og Catalyzator har gitt opp å spørre de om slikt.

VelVel... Catalyzator har sett levende mennesker idag, på femti meters avstand, å må vel si seg fornøyd med det :) ikke hver dag det er levende mennesker her ute i skogen :)

6. Januar ...
Catalyzator observerer trafikkaos i skogen...

Jeg har sovet veldig dårlig de siste nettene igjen og det gir utslag på tidspunktet for å våknopp og idag ble jeg ekstra sein på "mårran" ... Da jeg endelig hadde fått kroppen opp i vertikalen og tømt i meg to våknoppkaffekopper så tittet jeg ut av kontorglugga mi og oppdaget et trafikalt kaos på vei inn på tunet... Det var i samme øyeblikk jeg kom på at jeg hadde avtalt et møte med finansielle guruer fra kommunen i dag klokka 13:00... og nå ankom dem altså tunet i "laaaaaaaang rekke" hvorpå garasjens halvautomatiske overvåkningscam fikk tilsnappet seg dette bilde...

Det var den koselige ergoterapeut'n (hun som faktisk ER koselig og omtenksom og ikke bare later som hun er det slik noen av de andre der på kontoret gir inntrykk av) og hun hadde med seg en kjekk ung mann med innsikt i stønadsordninger og kommunale irrganger som kanske kan bistå meg litt i den finansielle fasen når jeg nå skal gå fra å være garasjeboer i skogen til å bli huseier på min nyærværvede tomt i havgapet :)

Vi pratet en hel masse om behov av tilrettelegging, hjelpemiddler og veiledning i tekniske husting som kan være fornuftig å tenke på allerede på tegnebordstadiet og jeg viste frem en del hustyper jeg vurderer og litt av mine egne hustegninger (hobbyarkitekten blomstrer) som viser hvordan jeg tror huset mitt både kan bli personlig, fornuftig og funksjonellt og videre så serverte jeg det jeg hadde av opplysninger om økonomiske ting og tanker jeg har gjort meg omkring hele prosessens fremdrift osv og håper at den kjekke unge mannen nå vil finne masse gode råd og muligheter til å hjelpe meg igang med hele projektet :)

Etter møtet ble jeg sittende å tenke på hvor håpløst hele projektet egentlig er kontra det å finne finansielle muligheter uten å måtte bo i telt i mellomperioden fra garasjeboer til husboer, jeg har jo søkt mellomfinansierings (byggelån slik at jeg kan bygge å flytte inn i nyhuset først for så å selge garasjen) i fire banker å fått nei på slik fordi jeg har for lav inntekt. Taksten på garasjen overstiger jo langveis byggekostnadene så det burde jo ikke være noen risiko selv med dagens finanssituasjon i markedet hvor en må stipulere å "tape" en del av takstverdien ved salg men bankene krever mer mer mer og ser visst ikke mine finanser som sikre nok til å bistå meg. Men den som intet satser... intet vinner ! å jeg har alt å vinne på å greie dette så jeg gir meg ikke selv om andre ser det som umulig HA ! Opptimisten er ustoppelig... uhu... ('o') ... Dessuten virket både ergoterapeuten og han finasielle fagmann fra kommunen svært possitive til å finne hjelpeordninger til meg og det lover godt i starten på dette nye året :)

Jeg skrella meg en appelsin og tegnet videre på noen flere utkast til hus i havgapet ... små hus... fornuftige hus... og drømmehus :D)

9. Januar ...
Catalyzator og hjelpeting...

Hjelpeting er bra :) og idag, før jeg hadde fått i meg mine to - tre vanlige våknoppkaffekopper så rullet det en 4x4 inn på tunet med leveranse fra hjelpemiddelsentralen. Det var Råde kommune sitt utskremte leveringsbud fordi Rygge kommune sin ikke har bil som kan kjøre ut hit... *sukk* at han i tillegg har fått huden full av kjeft av meg er nok heller ikke til hjelp i den sakens annliggende... men iallfall Råde sitt hjelpemiddelbud er kjempekoselig og kom altså hit idag med etterlengtede hjelpemiddler. Ikke de store tingene men desto viktigere småting for hverdagsbruk.

Klotang for å få tatt ut støpsler av stikkontaktene ved behov og Filterbriller som kanske kan gjør mitt liv i dagslys lettere å leve. .

Brillene måtte prøves i speilet og avfotograferes umiddelbart :) det tar nok tid å venne seg til å bruke disse men den lengste tiden har vært å få tak i de... to år har det tatt ! Først tok det ett helt år å få medhold fra fastlege på behovet og utfylling av slike skjema til NAV og ergoterapeut, å så har det altså gått ett helt år med venting til jeg har mottatt dem og kan begynne å se dagslyset igjen kanske mer enn to minutter i døgnet. Fantastisk :)

Førsteinntrykket er possitivt. De gir inntrykk av å være mørke men ting ser helt "vanlig" ut men øynene skal altså ikke bli anstrengt av lyset. Vanlige solbriller har vært håpløst å bruke hvor jeg har prøvd et uttall varianter uten å lykkes med å få annet enn vondt i hodet og vondt i øynene og sjøgange i beina... og da jeg leste at flere med samme problem som meg hadde en slik filterbrilleløsning så ville jeg også forsøke å få slike men det har altså tatt to år å jeg aner ennå ingen ting om det faktisk fungerer i praksis og hvorvidt jeg klarer å trene kroppen opp til å være litt mer ute igjen... Legen har forøvrig ikke gitt meg noen kontroll av øynene så disse filterbrillene er ikke tilpasset mitt syn men kun en standardmodell så de løser kanske ikke problemet med å ikke lenger kunne lese på hvite sider da jeg bruker noen RemaRimiKiwi-lesebriller for å se klart i slike tillfeller... problemet der er igrunn at de forstørrer teksten og gjør at det blir plagsomt å lese lenge så vanlig lesing har igrunn blitt nullet ut av mitt tidsfordrivsreportouar... Data'n er min eneste venn i så måte og der ser jeg klart hele tiden på en mørk behagelig tilpasset lcd-skjærm som jeg kjøpte helt selv :) ...

Mat er jo bare et nødvendig onde så det behøver jeg ikke se klart... men hustegninger må være krystallklare og der sliter jeg rimlig mye for tiden, både i utforming av huset og å se hva jeg tegner Hehehe :D) men det tror jeg nok at arkitekten fikser greit...

Jeg skal uansett forsøke nå en stund fremover om det kan fungere med filterbriller i ulike situasjoner og om jeg da tåler bedre belysning og hvorvidt problemet med synet da blir mindre ? time will show...

Men hvorfor må jeg slite så jævlig for å få hjelp ? Jeg skriver blandt annet at det har tatt to år å få disse filterbrillene men sannheten er vel egentlig at det har tatt ennå lenger tid... Husker ikke presis når jeg fikk dette rådet om filterbriller men jeg har jo byttet fastlege to ganger siden spørsmålet dukket opp og da må det være minst tre år siden jeg forespurte legen første gangen å ble mer eller mindre gjort narr av til svar.

I går sendte jeg en meil til "Helse-Hanssen" i departementet med en enkel forespørsel: "" Må jeg skyte meg selv eller en viktig person for å oppnå å få hjelp ? Dersom jeg skyter en viktig person så får jeg jo mat tre ganger daglig, sosialt felleskap og adekvat helsetilsyn ved behov. ""

Jeg undres på om han kommer til å svare på den meilen...

16. Januar ...
Catalyzator begynte å bli sulten...

Det er nå sånn omtrentelig ca 4 uker siden forrige proviantering, i fjor før jul en gang, og støvet i skapet begynte å bli misstenkelig ensomt... det lå to frossne rossinboller der og de fristet ikke til noe som helst i nærheten av å kalles mat... Det er litt underlig det der men jeg bruker jo å handle mat for ca fjorten dager når jeg provianterer og alikevel så er jeg i butikken bare ca hver fjerde-femte uke så da er det kanske ikke så rart at jeg må overleve på vitamin og kostillskudd for ikke å bli totalt ødelagt av underernæring de ukene jeg sitter å knasker knekkebrød til middag ? ... Hmmm... på tide å få flytta nærmere butikken kanske ? .

Og så hadde jeg jaggu husket å kjøpe med litt goddis til samboerne mine også så dem ble veldig veldig fornøyde med matmora sin gjerning idag og kunne glede seg til å få noe annet enn tre retters tørrformeny noen dager fremover :)

Jepp... Sånn gikk den dagen i skogen. Kroppen er i ulage for tiden å det blir svært lite friskluft... jeg forsøker å planlegge videre for "drømmebolig" i havgapet men er mer eller mindre oppgitt av hele projektet fordi alt er så håpløst og vanskelig og jeg sliter for å greie dagene her jeg sitter uten hjelp... men kommer tid kommer råd så det ordner seg nok å nå har jeg iallfall mat i fjorten dager :)