02. Februar... Lite aktivitet...

Catalyzator er i dårlig form og kroppen motarbeider ethvert ønske om å leve... men dagene går jo fremover på en måte og håpet ligger og ulmer. Det skjedde en del delvis uforutsette ting slik som at noen papirer vedrørende tomta jeg drømmer om å bygge på i havgapet var feil utfyllt av megleren så det måtte ordnes nye papirer og da blir det nok ytterligere forsinkelser i den drømmen fremover desverre.

Videre så skulle bloggsystemet på VGB oppgraderes og systemansvarlig lovet oss bloggere "gull og grønne skoger" hvorpå vi burde ant at denne oppgraderingen ikke ble noe bedre eller mindre smertefull enn forrige... å det ble da også katastrofe ('o') da bloggsystemet åpnet etter moderniseringen så virket bare halvparten av alt og det som liksom på en måte virket fungerte ikke i det hele tatt slik de hadde forespeilet seg og reparasjoner som de påbegynte før helgen skapte nesten mer nytt trøbbel enn hjelp så det ble et resultat med sprengt bloggsamfunn og null morro. I dag har en del av oss vgbloggere gjort en demonstrativ flytting over til Aftonbladets-blogg i Sverige hvor de fremdeles bruker det gamle bloggsystemet som VGB forkastet for flere år siden og som faktisk fungerer ! HØRER DERE VGB !!!!! *usj* velvel... vi sitter nå altså i eksil i Sverige å blogger og har det egentlig ganske trivelig med mengder nye flotte bekjentskaper og vi vasser i spennende blogger og dessuten så slipper vi å sitte å se på alle feilene som VGB nå må rette opp og reparere og slite av seg parykken for der hjemme.

Ha en superfin kveld folkens og husk: Det skal være gøy å blogge :)

06. Februar...
Catalyzator i eksil og oppsamlede diversedager...

Kroppen er svært lite samarbeidsvillig for tiden og det hjelper jo ikke noe som helst at diverse vedtak om dekning av hjelpebehov bare blir neglijert av de ansvarlige i kommunens korridorer... selv tar dem jo null ansvar, de bare deler ut vedtak og avslag etter hvordan humøret demmes er og det sørges uansett ikke for at et vedtak i min favør og nødvendig hjelp blir fulgt opp i praksis slik at jeg faktisk får den hjelpen jeg er i behov av ... *sukk*

Det er jo bare noen få uker siden jeg var avgårde og provianterte men situasjonen skulle bli slik at jeg faktisk fikk proviantert litt ferskvarer allerede etter bare fjorten dager siden forrige butikkbesøk. "Nabo'n" måtte nemlig avgårde og det var blitt ekstremt 4x4-føreforhold og da måtte jeg ty til som nødsjåfør, noe som faktisk går greit selv om rullestolen ikke får være med på turen, og når jeg passerte butikken rett oppved postkontoret, som er inni kiosken der omkring, så observerte jeg at det var ledig plasser helt inntill inngangsdøren i snøfonna ved Kiwi der og da er det jo også håp for meg... og jeg strammet alle muskler jeg ikke har og sjanglet inn.

Det er ikke lett for en som er delvis avhengig av rullestol å få handlet mat i butikken men med litt hjelp av handlevogna og "gi faen" innstilling til at samtlige folk du møter tror du er narkoman der du sjangler i halveis blinde og svimmelhet så går det iallfall an å få samlet det du husker av ting før hjernen sier helt stopp av manko på krefter... Av alle mulig tanker så var der faktisk Redneck som reddet dagen min idag :) han har jo ofte avbildet sine handlevogner på bloggen sin og idag ble et memorert bilde av hans shoppingvogn min reddende huskeliste, min egen huskeliste var selvfølgelig glemt... Nesten hver eneste handlevogn som Redneck har avbildet så har han kjøpt FleskePølse :) idag husket også jeg dette vidunderlig gode pålegget og en Loff :) Takk Redneck :)

Redneck i Eksil <- Redneck's sider -> Redneck på vgb

"Nabo'n" fikk hentet posten sin og litt senere på dagen satt vi, "nabo'n" og jeg, ved kjøkkenbordet hennes og kunne beskue to flotte postkort fra en felles bekjent som har midlertidig emigrert til isødet i nord og sendt fine kort til "Nabo'n" som samler på både kort og frimærker med spennede motiver og stempler :)

Det blir nok ikke så mange sånne besøk hos "Nabo'n" fremover nå... litt fordi jeg ikke har krefter til den turen ut lenger men også mye fordi det mangler tilrettelegging for bruk av rullestolen både hjemme hos meg selv og for å kunne komme ut fra min egen gårdsplass...

Den Gule Bergenseren har liksom aldri blitt trygg på utelivet igjen efter alt trøbbelet i vår og sommer med den hvite djevelkatten fra en nabogård i bygda her så han holder meg somregel med selskap her inne... godt for oss begge å ha en venn som ikke svikter iallfall :) og sånn går dagene i skogen...

Jeg er forøvrig fremdeles å finne i bloggsamfunnet hos Aftonbladet i Sverige hvor alt er så meget meget enklere enn det nå er blitt hos VG i deres nye WordPress-system i VGBloggene ... *dobbeltsukk*

Catalyzator i eksil <- Min blogg i Sverige :)

09. Februar...
Catalyzator midt i vinterlandskapet...

Catalyzator sliter som kjent med mye gruff i kroppen og et av de fremtredende problemene nå de senere årene har vært lys-sensitivitet og de få små gluggene som finnes her i garasjen er somoftest tildekket på dagtid selv om de ikke gir tilgang til noen direkte utsikt da de er plassert så keitete i forhold til sittehøyde og er bare slike små "hyttevinduer" osv... VelVel... Nå har jo Catalyzator endelig efter flere års venting fått slike filterbriller fra hjelpemiddelsentralen og kan igjen åpne øynene mot verden men å bruke slike innendørs i en mørkelagt garasje er det ikke helt tilrettelagt for så det blir til å benytte de når psyken har et sterkt behov for å titte ut av gluggene og kroppen har krefter til å avdekke gluggenes plassering og utsiktsmulighet der oppå veggen... slik som idag :)

Utsyn nordover: Nydelig solskinn over snødekket landskap... Det kan ikke kalles den store vy av utsikt men vakkert er det alikevel og kan skues om persienna (ja det finnes faktisk sånne knøttsmå persienner til minivinduer) i glugga over pc'n løftes og Catalyzator står på tå hev og knipser gjennom glasset :)

Utsikten sydover: Vel... sydover har ikke Catalyzator noen glugge mot verden utenfor og velger her isteden å legge inn et aldri så litet dokumentarfoto av en oppfinnsom liten Bergensk Guling som i mangel på musejaktmuligheter nå velger å jakte på det som måtte være i nærheten... Catalyzator venter nå på at han følger den veien av interessefelt og lærer seg å anngripe klesvasken i samma slengen Hehehe :)))

Så ønsker jeg allesammen en vintervakker dag :)

13. Februar...
Catalyzator venter igjen...

Solen skinner sine vakreste stråler over snødekket landskap der ute... mens Catalyzator sitter å venter på drømmer som føles lengre borte enn noensinne. Det er unektelig til å miste både matlyst og livslyst av når en ser gjennom den virkelige dagboken og ser at historien gjenntar seg i det uendelige... slik Catalyzator har ventet og ventet og ventet helt siden det første åndedrag mens livet haster avsted og årene passerer uten å føre drømmene nærmere...

Catalyzator har oppfinnsomhetens hjerne og opptimistens naive tro og går fra det dypeste mørket hvor døden lokker med hvile og fred... ...til å glede seg over morgendagens nyeste katalog over alt som kan kjøpes for den velbeslåttes lånte gull og grønne skoger...

"Mitt hjem... min borg... et fengsel og lenker jeg aldri slipper fri av"

Ordene fra dikterens sinn spinner videre i Catalyzator's daglige liv og manglene overskygges av råtnende tanker og lukten av gammel naiv tro... årene gikk og årene fortsetter å gå mens håret klistrer seg til en febersvett panne og bakteriene spiser seg gjennom betongen som en gang beskyttet fra de onde maktenes klamme grep... I dag er i morgen og i går var likedan... provianten deles på dobbelte dager i ventetiden mens timene tikker usigelig sakte frem mot hvilen...

En vakker dag i skogen eller et sørgelig blikk inn i fremtiden som aldri kommer ? ... Fredag den 13. er barnemat til sammenligning...

Å så kom Holger ...