Siste halvdel Februar 2009
16.
Februar En tilfeldig titt i gardinsprekken i vinduet akkurat i "rette" øyeblikk avslørte noen mørke bevegelser mot snøen der ute å kameraet ble fisket opp fra rotet på kontorbordet mens den ellers så skrøplige kroppen som Catalyzator er belemret med la seg langflat over PC'n og zoomet gjennom det trelags tykke vindusglugga mot nord. |
 |
|
 |
Et vanlig digitalt kompaktkamera er vel ikke nødvendigvis det best egnet verktøy for de flotteste foto og heller ikke når knipsingen foregår gjennom slike tykke vindusglass i ei smal glugge men stemningen av det som ble observert der borte i skogsveien ca 70-80 meter i nordlig retning er vel alikevel presentabel :) | |
Disse fire pelsdyrene er ei stor og kraftig mor med tvillingkalver fra sommeren 2008 og en eldre kompis på lasset som muligens er hennes egen kalv fra 2007 ? Jeg fotograferte mora med tvillingene i sommer og det kan du lese mer om HER <-klikk link Mora bykser resolutt ut på vestre beite og tvillingene følger ganske rasket etter henne.
|
 |
|
 |
Den eldre kompisen derimot ble litt heftet av noen lyder fra skogen i øst og tvilte et sekund lenge nok til å bli knipset i vakker possitur. | |
| Et flott byks mellom gjerdetrådene og ut i snødypet bar det også med sistemann. |  |
|
 |
ØØØØhhhhhhh... Her var det visst ikke brøyta nei... | |
| De kavet å baset seg gjennom djupsnøen på beitet i retning skogen i nesten samlet flokk. |  |
|
 |
Flotte dyr og flott natur og jeg vinket vakkert og ønsket dem lykke til videre i vinterskogens lune verden :) | |
| Å så dukket Journalist Amund opp i snødrivet der utenfor... men det skal jeg fortelle mer om når jeg vet mer om noen dager... *kremtkremt* .... |  |
|
18.
Februar Etter et avisoppslag som Catalyzator selv ikke har fått lest fordi kommunen ikke bistår med elementær hjelp som de selv har vurdert at Catalyzator faktisk trenger så ble det noen telefoner på den skrøplige linja uti den dype skogen idag. Først ringte en veldig hyggelig mann fra Moss som gjerne ville gjøre ærend av ulike slag for meg og inviterte meg til å ringe om han kunne bistå med noe. Videre så ringte det en rullestolbruker fra Moss som kunne fortelle om mange hjelpeordninger og at han synes jeg også burde få bedre tilrettelegging her i Rygge. Litt senere på dagen, en stund efter middag, så ringte ei kjempehyggelig dame fra Moss som hadde både 4x4 og stor iver på å rekke ut en hjelpende hånd og inviterte meg på shoppingtur og kafé :) og til sist i en vinterhvit og mørk skogskveld dukket det opp en kjent stemme fra et koselig annsikt som hukommelsen måtte mange mange år bakover i tid for å finne frem minner om (også denne personen fra Moss)... Catalyzator hadde visstnok utrykket seg i klar tale sistgang denne personen var innenfor en armlengdes avstand med følgende meget bevingede ord: De dådyrøynene der biter ikke på meg lenger ! Jaha... Med andre ord kan det tolkes dit hen at Catalyzator var minst like utilnærmelig for tjuefem år siden som hun er idag og årsaken til denne evige tilværelsen i singelhet er avslørt med en kraftsalve av felles latter... Det ble en overraskende possitiv men også ubeskrivelig slitsom dag... Catalyzator har jo aldri vært noe "telefonmenneske" og det var faktisk en ganske hard påkjenning å sitte å prate i telefon men samtidig var det utrolig godt å få slike tilbakemeldinger fra likesinnede mennesker og mange glade smil ble utvekslet på telenor sin gamle kobbertråd i skogen idag. Selv om Catalyzator primært ønsker å være selvhjulpen så føles det unektelig godt å vite at enkelte mennesker kun er en kort telefon unna i nødens stund... kommunens hjelpeapparat har jo som kjent mange måneders saksbehandlingstid om du ber om hjelp der i gården. Å som forventet... ingen telefon eller besøk fra hverken store eller små ansvarshavende eller andre i den kommunen Catalyzator faktisk bor i... men det kommer jo en dag i mårra også og den berømte drømmen om å få bedre tilrettelegging for å bli selvhjulpen i dagliglivet er ennå ikke oppgitt... å sånn går dagene i skogen hehehe :)
|
19.
Februar Ja... det vurderes nå å omdøpe den halvferdige garasjen til "venterommet" og det skulle vel passe sånn omtrent. Efter at journalisten var her den 16. Februar så var han jo også i kontakt med en og annen kommunalt annsatt om mine problemer kontra den manglende oppfølgingen av vedtak om hjelpetiltak osv men det virker som om menneskene i de kommunale korridorer kun konsentrerer seg om å prate bort saker og altså ikke foreta seg noe... Catalyzator har nemlig ikke hørt et knyst fra noen i den forbindelse ennå nei. Derimot så ringte det ei hyggelig dame hit idag som var interresert i jobben som personlig assistent :) Vi hadde en lang og koselig samtale og hun skal nå kontakte kommunen for å få mer informasjon om stillingen, men da jeg opplyste henne om at vedtaket kun er på 5 timer pr uke så ble hun litt i tvil, både fordi hun antok at det ikke ville være tilstrekkelig for å dekke nok hjelp men også fordi hun selvfølgelig ønsket å jobbe litt mer enn en kort dag pr uke. På den annen side har jeg jo tilgode fem timer pr uke i to og et halvt år pluss to timer hjemmehjelp hver fjortende dag og det blir sånn ca 780 timer så... hmmm... nei det får jeg nok ikke "etterbetalt" nei... *sukk* lurer litt på hva kommunen har brukt mine hjelpetimer til ? sikkert et gedigent julebord eller tre for sjefene deromkring... Jepp... 5 timer pr uke er nok alt jeg kan forvente å kunne få... nå er jo ikke jeg sterk nok til å være aktiv i fem sammenhengende timer for å unnagjøre alt jeg trenger hjelp til iløpet av en hel uke uansett så det blir jo uansett en kjinkig situasjon...
Jeg var en bitteliten tur utenfor veggen her og tok et bilde av hvordan det kan se ut dersom en bor i en delvis ombygget garasje med noe problematisk issolasjonsmangler i takkonstruksjonen... istappene langsmed "stueveggen" min henger nå nesten helt ned i snøfonna og det er et under at ikke takrenna har røket, stallveggen derimot ser ganske isfri ut så kanske jeg burde flytte dit hehehe :) |
|
|
||
21.
Februar Kopekassa, også kallt TV, er ikke Catalyzator sitt favorittmøbel her i garasjen men den bruker alikevel å få lov til å formiddle nyheter og ett og annet program litt utpå kveldstimene og idag var Catalyzator forberedt. Det var nemlig et innslag i et ikke fullt så populært program sånn egentlig men det skulle alikevel sees fordi det inneholdt en av Catalyzator sine favoritter: Alexander Rybak med låta: Fairytale i den Norske melodi grand prix finalen fra Oslo Spektrum. |
 |
|
 |
Han var utrolig populær og publikum nærmest rev salen i fillebiter i sin iver på å aplaudere han frem :) og selvfølgelig vant han og skal nå representere Norge i den Europeiske Melodi Grand Prix finalen i Moskva :) Jippi :) | |
Utenfor garasjen har det snødd og snødd å snødd å snødd idag og så har det visst også snødd litt... det var så tett med store snøballflak ute her at tilåmed døra snødde igjen og mine firbeinte samboere kom seg ikke ut hverken av katteluke eller dør men Catalyzator gjorde noen halsbrekkende innsatser og har forsøkt så godt det lar seg gjøre å iallfall holde stia (ca en kattepote bredde og 1meter lengde fra døra og inn til bilgarasjen med sopelime) utenfor katteluka mellom rullestolskinnene sånn omtrentelig gangbar slik at pelsdyra iallfall får seg en og annen luftetur ut i den andre garasjen. Det er totalt umulig å tenke på å få ut noe bil eller rullestol eller midlertidig "gangbar" Catalyzator for å si det sånn... Nå er det meldt mildvær i mårra så håpet er jo der en plass... *leeeeeeeeer* evig optimist ? eller naiv inntill det dustet ('o') ? VelVel... Den Gule Bergenseren velger å ta vinterdvalen innunder varmeovnen her inne i garasjen og jeg tror jaggu hans eksempel er det mest fornuftige en stund fremover nå :) Ønsker dere alle en fredelig vinterdvalenatt :) |
 |
|
Natt
til 25. Februar Det er faktisk svært slitsomt å bli tatt for gitt og oversett av de etater som egentlig ansvarer for ens ve og vel. Jeg har heldigvis ei veninde som jeg kan ringe til dersom det er krise, hun bor langt fra Rygge men vet at dersom det plinger i meilen herfra så er det ikke fordi jeg har råket tom for melk og brød men fordi det er krise... Men jeg plinger ikke før det er krise og det som vanlige mennesker tar som daglige selvfølgeligheter er ikke hva jeg kaller en krise så jeg utnytter ikke min venindes velvillige innstilling til å ville hjelpe meg når det kun er daglidagse selvfølgeligheter. Kanskje jeg plinger henne til helgen... men bare hvis jeg føler at det er krise... Det kan jo hende at snøen smelter såpass at jeg kan få ut en 4x4 herfra å dundre ut i verden på matjakt selv... Ho må dessuten belage seg på å gå de siste to hundre meterne fordi ho har ikke sånn offroad4x4 og det kan være ganske slitsomt det når man må være provianterende pakkesel for eremittboere i skogen som skal ha både firbeintmat og tobeintmat og noen ukers rasjon med post hvis jeg er heldig... |
Det var et ubeskrivelig vakkert solskinn her en dag og jeg klatret opp på krakken i gangen og strakk kameraet ut av vindusglugga der for å fotografere det vakkre solskinnet... |
|
 |
En snau halvtime senere gjenntok jeg prosessen med krakklatringen i gangen og tok et bildet til... | |
Dagen efter var det overskyet men jeg tenkte at denne krakklatringen er jo på en måte litt sunn trim så jeg gjenntok prosessen atter en gang opp på krakken og kameraet ut av vindusglugga og der var det igjen noen centimeter med taksnøskavel sakte på vei utfor den stakkars takrenna... Taket over min ringe bolig er jo et relativt svakt skrånende garasjetak og det er stort... taket måler vel omtrent 7 x 9 meter med fall mot veien mellom garasjen og stallen og samler mye snø når været er sånn som det bruker å være heromkring om vinteren og denne snøen må jo ned. Sakte men sikkert glir den ned når solen står på himmelen og sakte men sikkert krabber volumet av snøskavler og islag oppover veggen der hvor hjelpemiddelsentralen ønsker å montere en rullestolsrampe "Det er jo ikke snø i rygge" sa de da jeg forklarte at en dør plassert der og rullestolsrampe vil være ubrukelig om vinteren og sperre meg inne på grunn av garasjetaket som samler snø der... resultatet ble sure nav-saksbehandlere og ingen rampe i det hele tatt *sukk* |
 |
|
|
VelVel... Det er andre ting en kan konsentrere seg om mens en venter på våren og mulighet til å komme ut i frisk luft igjen... Gularsj hjelper meg med å vurdere hus... jeg fikk nemlig en kjedelig opplevelse med byggeleverandøren og ble således tvunget til å begynne på nytt, efter å ha ventet i flere uker på tegninger og mulige tilpassninger av huset jeg vurderte så fikk jeg en telefon "har ikke hatt tid til å se på det og nå reiser jeg bort noen uker" ... da ble jeg trist og spurte om dette skulle fortsette og enden på visa ble "Skaff deg en annen boligleverandør" ... *sukk* Det er godt jeg iallfall har en trofast Gul Bergenser som hjelper meg å bla gjennom kataloger å vurdere hvem vi nå skal ringe til for å begynne på nytt å planlegge drømmehuset vårt i havgapet. Nesten tre måneder brukt opp i null og jeg gyver løs på nytt. Å sånn går dagene i skogen med tanker om ting som ikke fungerer og drømmer som stadig skyves videre ut i det blå... men så lenge det er liv... er det håp :) tror jeg... å jeg fikk en meil idag også faktisk... fra ei i Norges Handikapforening, som fortalte noe om kommunens ansvar til å tilrettelegge slik at jeg faktisk får den hjelpen som de har gjort vedtak på at jeg skal få mens jeg venter på å få den... men jeg må jo kreve det da *dobbelsukk* og det krever mer arbeid og masing fra min side og helt sikkert en jurrist på full tid såvidt jeg kjenner denne kommunen rett så jeg tror jeg fortsetter å konsentrere mine resterende krefter på å flytte jeg... å planlegge drømmehuset er nok langt sunnere for humøret og min mentale helse på nåværende tidspunkt. Denne kommunen tar jo drepen på en deffekt stakkar... men nå skal jeg ta meg en flat nattmat :) ( Dr.Oetker pizza ) :) |
|
| Tilbake til første halvdel Februar 2009 |
||
