17. Mars...
Catalyzator henter post...

Det var behov for sjåførtjenester igjen idag fordi "Nabo'n" nedi skogen hadde time hos legen sin for å fornye helseattseten sin for å få lov å fortsette å kjøre bil. Selv om hun det meste av vinteren har vært innsnødd å ikke klart å gå til garasjen hvor bilen er parkert så føler hun seg alikevel trygg på å kjøre bil men nå hadde helseattseten hennes gått ut på dato så hun hadde ikke lov til å kjøre selv uansett og Catalyzator måtte derfor til unnsetning. Greit nok... sitteting klarer Catalyzator relativt godt og siden bilen til "Nabo'n" alikevel står parkert i Catalyzator sin garasje så er det ikke så store problemet å hive seg ut i den, koble inn firehjulstrekken og dundre ut i det snødjupe landskap på leting efter veien ned i skogen til "Nabo'n" hvor det ikke er brøyta...

Efter litt baksing og rygging så nådde jeg langt nok ned til at "Nabo'n" klarte å stabbe seg ut til bilen med hjelp av krykker, rullatoren er håpløs i djup snø så den måtte bli stående på trappa i ubrukelig ensomhet. Vi putret smilende ut i den store verden og tok først turen innom postkontoret, hvor asfalten var bar og tørr og "Nabo'n" klarer å gå ganske greit, og "Nabo'n" hentet ut et lager av oppsamlet post og aviser og så rullet vi nedover til legekontoret og fant en egnet plass med blått skilt, "Nabo'n" har ikke lov å parkere der men derimot jeg som ikke har bil til å frakte rullestolen min i har blått kort og parkerer der så mye jeg vil og spesiellt når det kan være til hjelp for den rullatorbrukende "Nabo'n" som har ærend...

Mens jeg satt der i bilen og ventet så benyttet jeg anledningen til å begynne på postgranskningen... JIPPI :D Gevinsten min fra Tale sin (u)høytidlige bloggkonkurranse var allerede annkommet og jeg kunne med stor iver og glede se frem til et ekstra godt slafs etter middagen idag. To deilige nakne sukkersøte seigmenn :D

Og "Nabo'n" ... Joda hun fikk sin helseattest og kan regjere over sin lille blå 4x4 i ennå ett år til fremover :D

Videre kjørte vi en liten sightseing for å titte litt i de områdene hvor "Nabo'n" vurderer å kjøpe seg leilighet slik at hun kan overleve neste vinter også å slippe å sitte innesnødd uten hjelp i dypet av de ugjestmilde skoger i Rygge... Hun har jo faktisk slik alarm som hun abonerer på hos kommunen og en gang hun ringte på den så hadde de ikke bil til å komme ut til henne og resten av året er veiens fremkommelighet for dårlig så hun er på sett å vis prisgitt den hjelpen jeg kan gi henne, som nærmeste og eneste nabo i skogen, i slike tillfeller og det sier jo litt om hennes situasjon... What a wonderful world...

VelVel... vi stoppet ved en lokal butikk fordi hun skulle handle litt mat osv og jeg tenkte at siden jeg alikevel var der så fikk jeg forsøke å handle litt nødvendigheter jeg også. HaHaHa... joda... jeg parkerte helt inntill trappa for å ha kort gå-vei og fattet mot... gikk inn i butikken og kom nesten til første hyllerad og da holdt jeg på å svimle... det var bare å sette seg i bilen å vente, kroppen var ikke i form til slike vertikale bevegelser så handling var utelukket og "Nabo'n" har jo ikke krefter nok til å gå flere turer med tunge bæreposer så det fikk bare være. (Jeg fikk alikevel ordnet meg med et par liter melk og litt småtteri) Jeg satt å leste aviser mens jeg roet ned svimmelhet og kvalme og samtidig benyttet anledningen til å prate litt med noen forbipasserende lokalkjente i området mens jeg ventet og dett var dett...

Og der under kontorvindusglugga mi sees et varselskilt om at: Her bor det en underlig en...

Det ligger fremdeles mye sånn hvitt her ute i skogens dyp og langsmed veien, inntill den vestevendte garasjeveggen som er min ringe bolig, ligger takrassnøen nesten opp til vindusglugga ennå hele veien frem til gårdsplassen og det er her som de smarte NAV-folka ønsker å plassere rullestolsrampen... SMARTINGER ! tilåmed den kom i posten idag... Ankesaken ble avgjort med stadfestelse av avslaget om å få en foldbar rampe på den siden av garasjen hvor det ikke faller snø fra taket og hvor inngangen min er. DOBBELTSMARTINGER !!

Firehjulstrekken kommer til god nytte her, efter å ha snudd den lille blå på gårdsplassen oppe hos meg for å rygge veien nedover til "Nabo'n" fordi det er umulig å snu der nede i krattet og litt ufremkommelig akkurat nå liksom...

...men iallefullefall så fikk "Nabo'n" stabbet seg hjem til døra si og inn med sine innkjøpte handleposer og jeg kunne putre avgårde med den lille blå og returnere til mitt eget tun for å parkere og å innta en lenge etterlengtet hvilestilling i godstolen...

Nytt bilde tatt ut av den berømte vindusglugga i gangen (der jeg må klatre opp på krakken og slenge en lang arm ut av vindu...) her sees tydelig problem nummer to med rullestolrampeplasseringen fordi at passasjen veien har mellom bygningene ikke tillater en rullestolsrampe om ikke NAV ønsker å montere ny hver gang renovasjonsbilen fra kommunen har kjørt over den på vei inn for å snu...

Velåmerke er ikke det noe problem om vinteren... fordi da nekter nemlig renovasjonsbilen å kjøre ut hit så nå har ikke søppla blitt hentet her på to-tre måneder sånn omtrent... (Tvungen renovasjon som jeg betaler for ja) JA... det begynner å bli mye søppel stablet på verandaen og det lukter...

Dagens avsluttning i postbunken var dog en gledelig og spennende pakke :) jeg har jo mer enn nok trøbbel med denne kroppen jeg bor i og et av problemene er maven... men med hjelp av et produkt som heter Lectinect så er maven litt mer stabil og tarmene fungerer litt bedre, langt ifra bra men iallfall såpass mye bedre at jeg syns det er verdt pengene å fortsette med produktet og idag fikk jeg jaggu en gave sammen med tomånederspakken :) jeg vant ingenting på loddet men det var alikevel kjempemorro å spennende avsluttning på postdagen.

Vel... ikke helt avslutningen... jeg fikk også et langt og koselig brev fra en venn som bor langt unna og ikke har data og nå skal jeg sette meg i sofaen og lese brev, avisutklipp og masse annet spennende han sendte meg :)

Ha en vakker aften og drøm søtt i natt alle som leser dette :)

20. Mars...
Catalyzator serverer...

Når våren står å hamrer på ytterveggene så våkner det til liv i kriker og kroker og da var det jo bare å dekke koldtbordet med lekkerbisker på fat til besøkende...

Det har vært stille i garasjen de siste dagene... turen ut som sjåfør (les ovenfor her) for "RullatorNabo'n" ble for kravstor mot denna kroppen og det tok noen dager før den tålte mat og vertikal possisjon igjen og som kjent har jeg ingen hjelp som trår til i slike tilfeller og må da bare vente til kroppen ballanserer seg igjen... Men skitt au ('o') sånn er livet...

Gulingen foretrekker å holde seg litt på innsiden av snøgrensa og nyter været fra trygg plass under BantoDostMobilen inni garasjegarasjen :)

Å sånn går dagene... men det var iallfall deilig å være ute i frisk luft noen minutter :)

26. Mars...
Catalyzator får besøk...

Jeg mottok plutselig i går en meil fra kommunens BPA-koordinator om at det var ei jente som ville komme til interviju for å muligens søke på stillingen som personlig assistent hos meg fem timer i uka, det tidligere omtalte vedtaket som kommunen gav meg for snart tre år siden men som ennå ikke har kommet meg tilgode, og både søkeren og koordinatoren skulle komme hit allerede idag.

Dagen idag var utrolig fin med solskinn og vakkert landskap og sånn omtrent midt på dagtid idag så kunne jeg observere at det skjedde noe underlig noe borti vegen...

...mens den andre viste seg å ligne litt mer på en vanlig snill sivilist og jeg anntok at dette var det avtalte møtet som BPA-koordinatoren hadde nevnt i meilen i går og jeg kunne legge bort min skarpladde smuggleimporterte sprettert og låse opp døra...

Da de kom inn å satte seg ved bordet for en prat så fortalte de meg at veien hadde overrasket dem litt og på sett å vis nektet dem å kjøre helt frem og jeg kunne jo da selvfølgelig fyre av en velrettet salve mot kommunen som bidrar med vedtak om hjelp men ikke til hjelp som faktisk er nødvendig for at jeg skal ha nytte av vedtakene om hjelp... *sukk* og det var dem forsåvidt enige i begge to.

Jeg tror også de ble litt overrasket over å se all søppla jeg har i "gangen" min og jeg forklarte dem at det er fordi kommunens renovasjonsbil ikke har vært her siden en gang tidlig i Januar tiltross for at veien har vært brøyta to ganger og da med rikelig snuplass mellom eiendommene her innerst i skauen.

Jeg tror søkeren til stillingen forstår meg ganske godt når jeg påpekte at hennes hovedoppgave nummer EN blir å hjelpe meg å gjøre alt som er mulig i håp om å få flyttet herfra slik at jeg kan få se verden og samfunnet igjen å ikke bare sitte her inni dødens skog å vente på tilfeldigheter på grunn av kommunal omsorgsvikt og mangel på tilrettelegging.

Stillingsøkeren bor desverre litt langt unna Rygge, helt i Halden, og det sier seg selv at da må jeg nok akseptere å bruke alle fem timene jeg har pr uke på en og samme dag og det kan jo bli litt kraftig kost for en som knaptnok er "våken" i tre timer ad gangen og bruker to timer på å justere gangsynet i vater... og tidsmessig blir det jo kollisjon med middag som jeg har fast rutine på... men må man, så må man og det må iallfall prøves !

Avtalen ble at hun returnerer hit førstkommende mandag til sin første arbeidsdag her og steker vaffler mens vi begynner å prate om fremtiden...

30. Mars...
Catalyzator og assistentens første dag...

Jeg har jo nå til stor glede efter nesten tre års venting, og to stillingssøkere som meldte neitakk til jobben, fått en søker til assistentstillinge som faktisk sa ja til stillingen på strak arm og vi brukte timene idag til å prate å bli litt kjent med mine hjelpebehov samt å spise vaffler :D

Jeg har jo et vedtak på fem timer pr uke og assistenten bor så langt unna at hun må ta alle timene på en og samme dag selv om jeg kanske egentlig hadde trengt flere dager pr uke og kanske ikke så mange timer hver gang ? men nå i starten vil nok uansett timene bli brukt til å planlegge litt fremover. Hun har ikke tilgang på bil til å frakte rullestolen min slik at det blir ikke snakk om noe sosialt liv ute i samfunnet så den biten av problemene avhenger fremdeles av bilsaken/hjelpemiddelsentralen og hvorvidt de behandler ankesaken om bil med rullestoltransport i min favør. Jeg må dessuten enten finne en løsning på parkering, eller om kommunen gjør dette, hos en nabogård fordi bilen hennes ikke har tilstrekkelig fremkommelighet på "veien" inn hit hvor jeg camperer så hun må gå den siste kilometeren eller i minste fall de siste fem hundre meter. Ting jeg selv ønsker å gjøre og har behov for å gjøre avhenger av større tilrettelegging slik at jeg kan være selvhjulpen så nå i første omgang må jeg forsøke å planlegge ting som assistenten kan gjøre. Detta er ikke enkelt...

Zwartingen brukte dagen utendørs og brø seg ikke spesiellt om at det var besøk i garasjen idag men Gularsj vandret urolig frem og tilbake mellom stua og sovehula med vidåpne kulerunde glugger og tilsist rømte han panisk ut og forsvant som dugg for sola inntill besøket var over. Når assistenten ruslet bortover veien etter endt "arbeidsdag" og jeg forberedte meg til en time på øye (som ble tre timer) så kom begge de firbeinte pelsdyra inn igjen og la seg godt tilrette på hver sin favorittplass for å hvile efter dagens tydelig stressende opplevelse... Firbeinte skapninger som ikke er vant med ukjente tobeinte skapninger kan være en prøvelse for den som ikke har oversikten over situasjonen... *sukk*

Men nå... har jeg så himla skallebank og er totalt utslitt både i kropp og sjel så jeg går å legger meg igjen...

KVELDSOPPDATERING
... nesten midt på natta... KL: 23:58...

En flatmat i ovnen, det ble visst sen middag detta døgnet...