Velkommen til April 2009
01.
April... Det er et par ting jeg ikke har problemer med og en av de tingene er å kjøre bil. "Nabo'n" vet å utnytte denne hobbyen min og siden jeg selv ikke har så stor nytte av bilkjøringa lenger så har iallfall "Nabo'n" det enn så lenge. Idag var det på tide å kravle seg ut i bilen hennes igjen og starte opp til en nydelig solskinnsdag med vårlige tendenser på gårdsplassen. |
 |
 |
Nede i skogen hos "Nabo'n" ligger det fremdeles mye snø som tydeligvis ikke lar seg skremme av at det har blitt smeltevær, denne nordsiden av huset har liksom en tendens til permafrost på en måte, så det ble igjen behov for å rygge nedover med firhjulstrekken innkoblet. |
| Helt ned til trappa hennes kom jeg desverre ikke og i speilet på bilen kunne jeg se at hun vaglet seg ut med god støtte av en krykke, noen dagers smelting fremover vil forhåpentligvis sørge for at hun igjen kan bruke rullatoren og kanske begynne å kjøre selv igjen :) |  |
 |
Vi putret avgårde i snekkefart og brukte vel bortimot femten-tjue minutter på den første kilometeren av vår lille tur ut i verden... |
| "Nabo'n" hentet post og aviser og fikk hentet postboksposten min også og jeg satt pent til pynt å leste posten min mens jeg ventet i bilen da hun var innom grønnsaksbutikken (En superfantastisk daglivarebutikk på Høyda ved Moss som er drevet av høflige smilende utlendiger som tilåmed bærer ut matvarene i bilen for kundene sine) |  |
 |
Restene av en snørik vinter har blitt møkkete og stygt og er i ferd med å bli bortevekk mens andre fargerike ting florerer opp til både informasjon og irritasjon i omgivelsene... Det er faktisk ikke pent med haugetalls slike reklameskilt stående i digre klynger mellom veien og parkeringsplassen og dessuten så stenger det for oversikten når man skal passere fotgjengerfelt i veikryssene men jeg forstår jo at informasjon om hva som er her og der er vel så viktig som et trygt, pent og ryddig fortau... |
| På hjemveien måtte jeg knipse litt igjen, det er faktisk ganske greit å ha fullblods 4x4 med rikelig bakkeklaring og digre hjul når en ikke lenger har krefter til å vedlikeholde veien... alternativet akkurat nå kunne jo være å legge ut båten ? |  |
 |
Nesten hjemme... |
| Til alle bekymrede blogglesere: JA ! Jeg fikk shoppa litt mat jeg også... et glass kaffe, fire liter Q-Helmelk, to stykk litago og et knippe pålegg til knekkebrød samt en bunke flatmat fra Dr.Oetker som nå ligger i frysern... Flatmaten altså ('o') i frysern, ikke Dr.Oetker, han har bare proddusert flatmaten :) Det gule som skimtes oppi høyre hjørnet i dørhylla på kjøleskapet er en bitteliten pose påskegoddis :D |  |
 |
Hakke og spade, Catacråsser og solskinn: Det som NAV ikke har forstått og som diverse ergoterapeuter ikke ser ut til å ta alvorlig, er at jeg faktisk med vellykkethet har greid å gjøre litt ting og tang etter at jeg fikk elektrisk rullestol og kunne utføre enkelte oppgaver i sittende stilling (men jeg vil tro at en fysioterapeut ville grine om arbeidstillingene ble studert) I dag var første dagen med såpass vårlig føre at jeg kunne kjøre Catacråsser igjen og da ble det en tur noen hundre meter borti veien for å forsøke meg på de nærmeste svømmebassengene... JA... altså... jeg skulle ikke svømme men lede vannmassene ut på jordet der dem liksom egentlig hører hjemme. Nabobøndene har nemlig en lei tendens til å la vannet fra jordene hope seg opp og renne over veien istedenfor å ordne med skikkelig drenering og siden dissa nabobøndene ikke har noe problemer med slike digre svømmebasseng når dem kjører traktor i området så er altså veiproblemet mitt og bare mitt, så det finnes faktisk noe her i verden som er mitt også ('o') ...uhu... |
| Her er jeg borte ved et av de digre vannhullene som assistentens bil ikke klarte å forsere og selv om jeg ikke har krefter til å ta alle vannhullene hele veien frem til verdensamfunnet så kan jeg iallfall leke meg litt med å hakke løs på veiskulderen på de nærmeste å se om ikke vannet kan endre bostedsadresse til ettellerannetsted utpå jordet... |  |
 |
Vann vann vann og mere vann og hakke løs på veiskuldre og skrape bort fra midten av veien og vann vann mere vann... egentlig var det rart at ikke Catacråssern drukna... det var et par ganger som jeg manøvrerte litt uvørent og det ble litt djupt men Catacråssern kortslutta ikke ('o') og jeg slapp å ringe etter Falken :D |
| På veien hjemover igjen la jeg merke til at snøen var blitt skremt vekk fra skogkanten og jeg fikk nesten en følelse av vår der jeg satt i solsteika... |  |
 |
Sånne veivanndammer er jo litt kjekt også... får vaska hjula på Catacråssern på veien hjem... Jepp... det var en slitsom dag og jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til de nærmeste dagers "tort&svie" for denne dagens utskeielse... *sukk* ... dessuten så er jeg potte dedd i deda og øya renner røde og *snufs* er det våren allerede ??? ('o') Alltid noe å klaga på... |
Natt
til 05. April... Som Catalyzator nevnte i sitt forrige dagboksinnlegg så er det enkelte ting som er enklere å gjøre med en deffekt og oppbrukt kropp enn andre ting og idag skal det fortelles om ennå en slik gjøreting som faktisk viste seg å fungere relativt greit... Det hele begynte med at Grublert inviterte til en aldri så liten utflukt og Catalyzator som har et relativt amputert liv var ikke sen om å kaste seg på for å se hva det var for noe sprell Herr.Grublert nå hadde funnet på. |
 |
 |
Grublert og Catalyzator møttes på trygg grunn i offentlige omgivelser rett i nærheten av kirken og satt å småpratet på en benk men da det var både mye snø og kaldt samt at Catalyzator ikke hadde vært smart nok til å ta med seg en tykk og varm uttapåjakke så måtte hun benytte det som va tilgjengelig og varmet sitt skrantne legeme på Grublert's fang... Grublert oppførte seg som en halvekte gentlemann og ingen skulle tro at disse ikke hadde møttes før . |
| Catalyzator fant en plass som lignet veldig mye på hennes eget hjem i garasjen og tilåmed en sitteplass med nostalgisk atmosfære fra den gang Catalyzator brukte garasjen til det en garasje er bygget for... Grublert var nok mest fasinert av grillen som han begynte å drømme om å arrangere storbloggparty rundt med grilling av en hel minigris på sveiv og kanske samtidig kunne oppfylle Monstermor's ide fra i fjor sommer om bloggtreff og dugnad for å rydde unna en del skrot og søppel hjemme hos Catalyzator. Det nærmer seg jo at det begynner å bli litt krise nå og dersom Catalyzator skal få sin drøm oppfyllt om å flytte så må det ryddes og planlegges men hittils er hele Catalyzator's drøm satt på en isnende vond og kald vent på grunn av mangel på hjelp fra kommunens omsorgsetater som egentlig ansvarer for slike hjelpebehov... |  |
 |
Både Grublert og Catalyzator hadde trang til litt betekningstid og DownTown fant de en eselkjærre som de haiket med og da fikk de samtidig tid til å sitte å tenke litt over situasjonen... |
| Men ingen lørdagskveld uten dans... Og i nesten proff stil og med dyktig samstemt koreografi danset de natten inn i lokalet på prerien til skikkelig westernmusikk og linedancestemning. |  |
 |
Det ble en lang kveld og Grublert som skulle tidlig opp på søndagen reiste avgårde med et svusj mens Catalyzator tuslet en runde ned mot ei havnelagune og nøt stillheten med et vakkert blikk utover havet... en dag... en vakker dag, skal Catalyzator kanske få bo der ute i havgapet hvor hun hører hjemme og livet er langt enklere for henne enn her hun nå sitter langt inne i skogen uten kontakt med samfunn og sosialt liv. |
De hadde også mange andre ting fore denne natten der ute i cyberspace på sitt første stevnemøte i Second-Life og såvidt Catalyzator vet så var det flust av paparazzier som snek rundt og knipset med det resultat at det muligens dukker opp noen flere episoder fra denne lørdagsnatten også hos Grublerts Kontordør med tid og stunder... PS… Catalyzator har forsøkt, med unntak av hudfargen, å lage en avatar som samstemmer med den virkelige Catalyzator fra den dype skogen i Rygge og som vises i et innlagt arkivfoto fra høsten 2005 på siden her… men det fantes visst ikke rullstoler der som Catalyzator idag er blitt relativt avhengig av så Catalyzator fikk implantert ei blodtrykkspumpe isteden og kan sprade rundt som i gode gamle dager ... Jippi :) Å så ønskes dere alle en vakker og GLAD PÅSKE :) . |
|
07.
April... Endelig har jordfarger og bittesmå vårtegn fått overtaket mot alt det hvite utenfor garasjedørene i skogen og tilåmed renovasjonsbilen har begynt å ivareta ruta si i de dype skoger. Det ble for noen uker siden varslet om stans i renovasjonstransporten her og lovnader om mer informasjon om dette ble gitt pr telefon fra kommunens informant... Men kom det noe informasjon ? Nei... som vanlig... *sukk* men nå kunne iallfall egne øyne observere at dunken var tømt og det lå en kanarigul "påskesekk" på plass for oppsamling av ekstra dagers søppel mens renovasjonsbilen tar påskefri. Hele lageret med søppel i selvkjøpte svarte sekker som nå er samlet på/i veranda-gangen i garasjen efter månedsvis uten noe besøk fra renovasjonsbilen står nå å venter på utstabling og avhenting men det er litt dumt å stable de ut en uke på forhånd og risikere at rev og storfugl lager haraballfest utover i landskapet så det er foreløpig kun under planlegging å bli kvitt det oppsamlede fandenskap. Som tidligere nevnt har jo kommunen nå endelig fått annsatt en personlig assistent til garasjeboeren men timing av nødvendige gjøremål er desverre et eget vanskelig kapittel. Assistenten kunne selvfølgelig stablet ut søpplasekkene men da må de stå ute og risikere å forsøpple hele omverdenen i en hel uke og det er dumt... Assistenten ankommer jo arbeidsdagen ved lunsjtider og somoftest har da renovasjonsbilen vært her på mårraskvisten samme dagen, at den nå plutselig dukket opp dagen efter at assistenten hadde vært her var noe helt uforutsett og bidro derfor til grådig irritasjon fra garasjeboeren. Assistenten har jo vært her to mandager på rad men renovasjonsbilen gav ingen informasjon at de skulle begynne transporten igjen herfra på denne tirsdagen idag så dette var da umulig å forutse da assistenten var her i går. |
 |
 |
Hele assistentopplegget er en imøtekommelse av kommunens ønsker og ikke garasjeboerens behov og derfor er det et spørsmål om hvorvidt det vil kunne fungere i praksis men foreløpig har garasjeboeren mer enn nok med å klare å holde seg såpass "oppegående" at det blir en fem timer lang samtale om planer hver gang assistenten er i garasjen og hvordan eventuellt en kan nyttegjøre assistentens arbeidstimer mer praktisk er foreløpig uvisst. Når hovediagnosen er Kronisk utmattelse og kommunen setter igang med fem timer i strekk på tvers av garasjeboerens innarbeidede rutiner og dagligliv så sier det seg selv at situasjonen muligens er dødfødt men garasjeboeren gjør så godt hun kan å håper at tredagers utslåtthet efter assistentens oppmøte efter hvert vil minske slik at det kan dukke opp både krefter og initiativ til å faktisk gjøre noe konstruktivt. Men på nåværende tidspunkt er det faktisk kun heft og bidrar til å øke både trettheten, vondtene og minske matlyst og full pakke... *sukk* Det finnes en sang: "Allways look on the bright side..." og det er veldig vanskelig å nynne på den når situasjonen en lever i er uholdbar og på toppen av det hele blir belastet med forværring... Men heldigvis har jeg ei god veninde som selv om hun bor langt langt langt unna så er hun en gang iblandt i Rygge, slik som nå i påska, og samtidig da kan svinse innom en butikk og fikse påfyll av melk og brød til garasjeboeren :D Sånne veninder er verdt sin vekt i gull ! *dobbeltsukk* og God Påske, nå går jeg å legger meg igjen... |
| Tilbake til siste del Mars 2009 |
|
