10. April... Catalyzator vurderer livet...

Catalyzator begynner å bli lei av å sloss for rettigheter i den virkelige verdenen... det er deprimerende å måtte gjenta i det uendelige hva hvorfor hvordan og når omkring alle kroppens deffekter og behovet for hjelp for å slippe ut av det som føles som et fengsel men som skulle vært et trygt hjem... kanske det er like greit å gi opp og heller bruke det som er igjen av krefter på å leve der man kan leve og så sove resten av tiden...

Ensomheten foran dataen i det virkelige liv er ikke sunt...

Det er ikke så rart at en blir møkk lei av det livet som alltid er en slosskamp for rettigheter og et stadig tilbakevennende nederlag når man mottar de utallige avslagene uansett hva slags hjelp en søker på...

I sitt SecondLife har Catalyzator funnet tilbake til noe av sitt "gamle" liv...

Stille tanker i solnedgangen ved strandkanten...

Skjærtorsdag ble feiret med HarryRølpeParty og dansing på bilpanser med koselige ukjente venner i cyberspace...

Thats all today folks...

Catalyzator har nå funnet seg et digitalt liv som ikke er så vondt for ryggen og kroppen og sjelslivet som å måtte sitte å skrive i blogg og hjemmeside er og ønsker dere alle en god helg og et godt liv *måtte dere ikke havne i uførhetens klør* :)

12. April... Catalyzator ute på tunet...

Denne påsken hadde en dårlig start og har blitt tilbringt stort sett inne horisontalt i sofa. Rettere sagt hadde påsken en dårlig tid forut for seg med et par uforutsette belastninger med assistentsamtaler i timesvis som tok piffen av Catalyzator og som tydeligvis ikke var rettet opp med en ukes hvile heller desverre. Rutiner er noe dumme greier men absolutt nødvendig når kroppen er oppbrukt og når disse rutinene blir brutt slik de ble de to siste ukene før påskestart så går resten av rutinene skjeis og da kan det ta tid før ting fungerer igjen og samtlige planer om å forsøke å nyte litt frisk luft i påsken gikk totalt i søppladunkenog det har også blitt minimalt med sitting ved PC'n også, kroppen har rett å slett ikke klart særlig mye vertikalt og stirring i tak og glaning i vegg er ikke særlig humørgivende desverre men det eneste mulige å gjøre for en kortslutta garasjeboer. Nå står dessuten tett nese og snufsesnørring i kø hver gang en dør åpnes eller fristelsen blir for stor til å ta en ørliten tur ut med CataCråssern. Slik som idag...

Fra den berømte vindusglugga i gangen kunne jeg tilfeldigvis skue en Guling som kom hjem fra jakt og ville vise matmora noe spennende og klok av skade satte jeg ikke opp døra men fikk snurra på meg noen varme filler og rulla ut på gårdsplassen med Catacråssern for å ta dette i nærmere øyensyn, tur ut og fotografering er avhengig av minimal kroppsbelastning og CataCråssern (rullestol) er gull verdt til slike formål.

Det var ingen liten fangst den Gule Bergenseren hadde kommet hjem med og Zwartingen sto misunnlig å bivånet det teatralske skuespillet som Gularsj fremviste mens han regelrett kooooooste seg med litt fangstlek og ekstra grundig dreping.

VelVel... fem minutter ute på gårdsplassen og nesten to timers soving på sofa etterpå for å komme i "vater" igjen... Livet er jaggu ikke mye værdt nei... HejDå sålenge ...

24. April... Catalyzator og dagene som gikk...

Det har ikke vært mye liv i Catalyzator de siste ukene og det sees med all tydelighet her på nettsiden hvor det skjer mindre enn ingenting når kreftene ikke strekker til mer enn å pendle mellom sofa og seng... seng og kjøleskap... sofa... seng... *sukk* ... Ingen uteturer med fotocamera... ingen gode nyheter om byggeplaner... ingen respons eller nyheter fra kommunens bpa-koordinator som ennå ikke har levert informasjon om asistentstillingen og det som følger av arbeidslederansvar osv... absolutt intet nytt i garasjen i skogen...

Noen av sekkene med oppsamlet søppel fra månedene i vinter da renovasjonsbilen ikke kjørte hit på grunn av dårlig vei og manglende brøyting av snuplass...

Assistenten med bilen sin fullstappet av søpplasekker på vei til kommunens renovasjonsannlegg etter at hun fikk tillatelse av kommunen til å levere det der (men først forsøkte kommunen seg på å skulle ha betalt for å ta imot søppla men assistenten er ikke den som gir seg uten "kamp" og forklarte kommunen hvor skapet skulle stå)

Ca femti meter med zooming og kraftig beskjæring av bildet i photoshop viser med all tydelighet den dårlige fotografens ustødige hånd men alikevel litt morro å se de to som tydeligvis er på jakt i felleskap :)

VelVel... det var ikke så mye nytt her fra garasjen i skogen men det sies jo at så lenge det er liv er det håp :) og jeg håper ennå selv om planene mine foreløpig har gått i vasken en etter en etter en etter en... og mulige alternativer begynner å tynnes veldig ...

28. April... Catalyzator ser ut av vinduet igjen...

Gresset gror og minner om at våren snart overtas av sommer. Det er fremdeles veldig lite possitivt å spore i denne kroppen jeg bor i så det føles unektelig tragisk å klatre opp på krakken i gangen å skue ut for å se hvordan det står til der ute men noen ganger oppdager jeg også litt action utenfor glugga ... Den Gule bergenseren var veldig opptatt med ettellerannet nedpå gresset i vestlig retning og jeg kunne tydelig se at han hadde det morro...

Med full zoom og ustødig hånd ble det knipset og ved nærmere ettersyn og forstørring i photoshop kunne jeg se at den Gule bergenseren hadde fanget livretten sin, årets første stålorm :)

Jaha... Avlevert til videre foredling ?

Hehehe :) å sånn går dagene i garasjen i skogen hvor nærheten til naturen og viltlevende individer gir et friskt innslag i daglilivets gråe venting selv om en ikke er utenfor døra særlig mye...