Januar 2010 Godt Nytt År :)
 |
01. Januar Catalyzator ønsker med dette alle i cybernettets himmelvide vrimmel et jublende GODT NYTT ÅR ! og signerer hilsenen også fra sine to samboere Zwartingen og Gularsj :)
|
Siste
dager av 2009 og 01 - 04. Januar... Snøen som falt i fjor... ble etterfulgt av en inntens kulde og det ble en smule krise i garasjen, vannforsyningen hit kommer nemlig fra "Nabohuset" som nå står tomt nede i skogen og jeg var veldig usikker på om jeg hadde satt på nok varme der til å holde vannet i flytende form... JaJa... Jeg ville jo merka det om det ikke kom noe vann i springen her men da kunne det jo vært forsent med sprengte vannrør og blokksprengt vannpumpe og fare for uhorvelig store utgifter i sikte så det var bare en ting å gjøre: Grave seg ut av garasjedøra og gjennom en brøytekant eller tre og lage en sti... lettere skrevet enn gjort når man knaptnok klarer å sjangle på beina ('o') men joda... jeg klarte det etter noen dagers inntens og godt planlagt intervalljobbing. Det værste var igrunn å puste inn all den kalde luften, med min dårlige temperaturregulering så frøs jeg i flere dager etter hver liten arbeidsøkt så det tok litt tid å komme seg helt ned til huset, men sånn er jo livet... |
 |
 |
Vel fremme i "Nabohuset" der nede i skogen kunne jeg også lese av byggets strømmåler og konstantere at den hadde øket telleren sin med nesten 800 på tre uker så jeg hadde nok vært litt sparsommlig med varmen ja, den bruker trossalt en del strøm den vannpumpa også... men ingen skader var å se til tross for at innetempen målte 0,5 ( NULL komma FEM ) grader i første etasje og jeg satte derfor på litt ekstra varme for å være trygg gjennom vinteren med vannforsyninga iallfall. I sokkeletasjen hvor pumpa og tanken står virket det faktisk litt lunere så det var nok litt varmere der. Skulle nok gjerne spart noen kroner nå som jeg håper å flytte iløpet av året men dette er nok ikke den regninga jeg kan lure meg unna nei, vann må jeg jo ha... selv om det kanske virker noe "dårlig planlagt" å måtte varme opp et hus på tre etasjer i åpen løsning for å holde vannet flytende ...huff... |
| Jeg måtte også spa meg en liten avstikker gjennom ei brøytefonne og inn i stallen for å lese av måleren som forsyner min egen lille garasjehule med strøm og der sjekka jeg samtidig varmekabelen på vannrørene med tilhørende varmelampe som bidrar til å hindre frostslag fra vannkrana i stallen og ned i rørene som går via denne og videre opp til min garasjehule. Enkelt skal det jo ikke være har jeg hørt... det er jo bare feigt liksom ...uhu... og denne lille arbeidsoperasjonen tror jeg sammenlagt tok meg ca en uke å klare å gjennomføre og resultatet vil jeg helst ikke gjengi i ordform... men kan røpe så mye som at uansett hva du dytter av mat inn i en slik overanstrengt kropp så kommer det raskt ut igjen i ukontrollert form og gjerne i flere retninger på en gang... ikke særlig behagelig nei... men på den annen side så fantes det ikke stort med krefter hverken til å finne frem mat eller spise det uansett så problemet ble igrunn for det meste ikke så langvarig men dog langvarig nok til at dette blogginnlegget har blitt forsinket med opptil langt mer enn hva bra er... |  |
 |
Jeg klager jo mye over både bostedsproblemer og andre trøbblete ting... Det er ikke lett å bo slik utenfor allfarvei i skogen når kroppen har sviktet og hjelpeapparatet totalt ignorerer ens behov... men jeg må jo unektelig få innrømme at når snøen begynner å samles rundt bygninger og dekker over siste års uklippede parkarealer og gjør skogen lys og hvit, og når snødynen liksom velver seg utover garasjehulas tak og istappene former små kaskader av lys på sin vei ned mot bakken så er det faktisk ganske vakkert her :) og stille nytelse av skogens hærlig naturlige lyder og ro har jo alltid vært en av mine store "hobbyer" men når det ikke er krefter i kroppen lenger så må man jo bare melde retrett og håpe at noen andre kan nyte det isteden og jeg håper jo at det kommer mange glade mennesker og masse dyr her igjen slik som det var tidligere. PS... jeg vil også sende en liten takk til Dag Oddvar og Astri som har lagt igjen kjempekoselige hilsener i min gjestebok :) Nå som jeg legger disse dagboksinnleggene mine i VLOGG'n hvor både kjente og ukjente kan legge igjen en kommentar så glemmer jeg somoftest å sjekke den gjesteboka som også er veldig tungvint å få lest... men den er iallfall nå lest og det er jo alltid hyggelig å få en hilsen eller tre så tusen takk for det :) |
13.
Januar... Fastende... sulten og tørst ble Catalyzator vekket av sin hylende vekkerklokke med dobbelt reepeat klokka halv seks imorges... det var planlagt en lengre utflukt og Catalyzator måtte forberede seg før avgang. Drosjen ankom som bestillt klokken 07:00 presis og turen mot de nordligere strøk av østlandsområdet kunne begynne... Huff å huff på E6`n noen mil nordafor Catalyzator sin skogstilværelse var det masse blålys i morgenmørket, håper det gikk bra med de involverte... Turen videre inneholdt ellers en lett blanding av småprat om alt fra miljøpolitikk til sviktende offentlig helsevesen og samfærdsel samt gjentatte gjespinger efter en kort og søvnløs fastende natt som attpåtil måtte fortsette uten hverken stå-opp-vann mot lavt blodtrykk eller våknopp kaffe mot generell mårratrøtt-i-tryne-følelse. |
 |
 |
Målet for turen var nådd i god tid før avtalt time og Catalyzator måtte le litt av bokstavmankoen i inngangskiltet på bygningen... Østlandsområdets egne lille "Pot-lager" ? velvel... fremme ved målet var det bare å finne riktig dør... |
| Innenfor "Pot-lager" skiltet fant Catalyzator god veiledning og den snille og omtenksomme drosjesjåføren fulge henne helt inn og fant heisen slik at turen opp i tredje etasje skulle bli så lite belastende som bare mulig. |  |
 |
På venterommet var det ... KAFFESERVERING :D ... men ikke for den fastende Catalyzator nei *sukk* ... |
| Catalyzator ble umiddelbart veiledet inn til en pustetingest som skulle teste mave og tarm for ufyseligheter og Catalyzator trodde at NÅ BLE DET KAFFE fordi fasten var jo på grunn av denne testen... men *akk-o-ve* neida... testen skulle taes flere ganger og Catalyzator fikk servert en diger bøtte med noe søtt guggleflytende som skulle svelges og ny test om en halv time... svelgingen av den søte drikken var igrunn det aller enkleste fordi Catalyzator var nesten på tørstens rand efter å ikke ha drukket så mye som en dråpe siden lenge før midnatt. Så var det tid for litt perforering... første stikket var bare i finger'n så det gikk jo kjempegreit men Catalyzator begynte nå å ane uråd og bange anelser for neste prøvetakning... |  |
 |
Til Catalyzator sin store glede var prøverommet utstyrt med benk for horisontal stilling en liten stund og efter møysommelig påføring av en diger klatt EMLA samt forsikring om at den blide omsorgsfulle prøvetakerdamen brukte ekstremt tynn nål svelget Catalyzator en stor kamel pluss en dose STESOLID og la seg ned på benken til perforering og tapping av verdifullt rødt stoff som skal sendes til et utall analyser verden over. Catalyzator var så sjokkert over antallet reagensglass som ble fyllt opp at hun i forfjamselsen helt glemte å ta bilde av de men et helt slikt pappbekken var smekkfullt av slike blodkokonger og blekheten i huden på den perforerte begynte nok å ligne et uskrevet A4-ark... Da damen annonserte at det egentlig skulle taes nesten dobbelt så mange men at det ikke var forsvarlig å ta så mye på en gang så måtte igrunn Catalyzator le-hehehe :D , Catalyzator har jo en arm til ! hadde damen ikke sett det ? nei... det hjalp ikke å argumentere, den neste haugen med prøver måtte vente sa damen strengt, kroppen trenger tid... |
Efter ennå noen flere pustetingprøver og en lang samtale med en hyggelig fagkyndig allmenlege så var Catalyzator ferdig for dagen med sitt ærend og da satt jaggu den omtenksomme drosjesjåføren allerede på venterommet og klar til å frakte Catalyzator trygt hjem igjen :) Catalyzator betalte for seg i luken å ble mangfoldige tusener fattigere men hadde fått rikelig erfaring og tro på at dette skal bære den rette veien så akkurat den biten kosta på en måte svært lite alikevel :) Turen hjemover var grå og Catalyzator var litt trett men mobiliserte ytterligere krefter så langt hun kunne å fikk drosjen til å kjøre innom postkontoret slik at noen ukers oppsamlet post kunne avhentes TAKK FOR JULEKORT BT'n søte snille :) og drosjen svingte tilåmed innom Kiwi så Catalyzator klarte å raske med seg litt overlevelsesproviant for den nærmeste uken som sikkert blir uhorvelig treg og dårlig for den nå totalt trippeloverbelastede kroppen. |
 |
 |
Trygt hjemme i garasjehula og hjulpet inn med både postposer og kiwiposer av en snill drosjesjåfør kunne Catalyzator konstantere at hun idag blåste ut drøyt fire tusen kronasjer på transport, men det er jo det tryggeste på en slik relativt lang tur uansett når en er dårlig og når en må være fastende attpåtil og heller ikke har tilgang på tog eller buss... drosjenæringa skal jo leve de også så Catalyzator føler nå at hun har støttet lokalsamfunnet på en absolutt fordelaktig måte :) |
Foruten en haug med kvitteringer og andre papirer og testbokser som skal ordnes de kommende dager/uker så kom Catalyzator hjem med en perforert arm som minne om reisen, det er igrunn litt rart å tenke på at de klarte å få ut så utrolig mye sånn flytende rødt stoff av det ynkelige lille perforeringshullet, og Catalyzator ser nå fremtiden litt mer possitivt i møte og har allerede begynt planleggingen for å forberede neste utflukt til den medisinske verden... Catalyzator tar nå en ekstra lang hvil... :) blek... men fattet :)
|
 |
| 17.
Januar... Catalyzator dag 4 efter Lillestrøm... Virker som det i går (dag 3) og idag (dag 4) ble optimalisert konsekvens efter reisen og belastningene med Lillestrømturen. Hodepinen overgikk seg selv til en kvalmende ekstrem opplevelse kombinert med nakkesmerter og leddvondter og at feberen nå gikk slag-i-slag både natt og dag istedenfor periodiske febervyer. Jeg klarte ikke engang å lese skriften på pc-skjærmen selv på maksimal forstørrelse, alt var liksom en flytende grøt og forvirring... Det ble bitt i ett surt epple og en neve Panodil Zapp + Ibux ble svelget ned med en halvliter vann og påplusset en Lectinect for prevantivt å roe mavetassen... efter ca en halv time i sofa-murmle-modus begynte så smått hjernen å forberede en ny oppstart på dagen og jeg kunne atter igjen telle kvistene i takpanelen i garasjen (og skrive dette innlegget) dertil våknet også planlegging av å få til en omgang klesvask i maskinen... men vondtene gav seg ikke så det var ikke så mye mer jeg hadde krefter til å tenke på å få gjort og matlysten var liksom ikke å finne noe sted så retretten til sofamodus kom fort tilbake å forhåpentligvis greier jeg å tømme vaskemaskinen for nyvaskede klær som må henges opp til tørk litt senere i dag engang... Dagens foreløpige kraftanstrengelse er overstått og sofa-murmling blir atter igjen løsningen for dagens videre overlevelse... *sukk* det kommer forhåpentligvis bedre dager... |
|
 |
21.
Januar... Selv om Catalyzator ikke kommer seg ut med sine elektriske rullebein for å nyte natur og vinter så er det iallfall kjekt at hennes tidligere nabo ikke har tatt med seg sin lille 4x4 til sin nye bopel... idag fikk den nemlig gjøre nytten som brøytebil ut fra garasjen for en planlagt tur ut i den medsinske verden igjen. Sånne 4x4 tingester er jommen kjekt å ha på lageret... spesiellt når en tilåmed kan "tjuvlåne" den en gang iblandt :) |
| Langt om lenge og drøyt 40 kilometer senere passerte Catalyzator i den lille knallbå 4x4'n gjennom Fredrikstad by i slapsevær og snøflak som sloss med vanndråper i blåsten... |  |
 |
Ennå noen titalls kilometer pluss pluss så var det bare å bite tenna sammen å dykke ned i den undersjøiske tunellen som fører ut i øyriket hvor Catalyzator er født og oppvokst. |
| "Home sweet home" eller sånn omtrent deromkring :) Det var mildvær i sjøluften men snøen lå godt på plass også her. |  |
 |
Catalyzator tok en liten sightseing og svingte oppom tomten sin for å drømme litt... her... her på denne lille flekken av en fjellknaus skal hun bygge sitt første hus, sin første ordentlige ekte bolig og forhåpentligvis vil det skje i dette inneværende året 2010 og julefeiringen kan da for første gang på himlens masse år feires hjemme... hjemme hjemme hjemme, der hun føler seg hjemme :) |
| Catalyzator snudde bilen på sin egen "gårdsplass" og tok et bilde av utsikten i nabolaget... Ja... det er havet som skues der i horisonten... havet som bruser med salte brenninger og blinker vakkert når solen skinner... men idag var det grått... snø og grått. |  |
 |
2-300 meter nedover veien igjen og Catalyzator kunne svinge inn på gårdsplassen til sin nye fastlege der de også flagget idag for vår kjære Prinsesse Ingrid Alexandra som fyller 6 år idag :) |
| Venterommet var koselig og utstyrt med både kaffeservering, te og dispenser med kaldt vann for den som foretrekker det. Dette er faktisk et utrolig menneskevennlig venterom, i motsetning til venterommene hos fastleger i det distriktet Catalyzator fremdeles bor i hvor du knaptnok kan tigge et glass lokalt vansjøvann dersom du har et godt nok dokumentert behov... *sukk* |  |
 |
Damen bak glassdøren hjalp så Catalyzator med å få på EMLA'n som bidrar til å gjøre perforeringen av Catalyzators edle kropp litt mindre smertefullt og Catalyzator fant seg så en god bok og satte seg godt tilrette for en god lesehalvtime. Catalyzator kan absolutt anbefale bøker fra Louis Jacoby for en god latter og varm humor :) Catalyzator vil også takke "Sigurd" for en koselig samtale som ble utvekslet på venterommet, ukjente venner er det alltid koselig å bli kjent med :) |
| OjOjOj så var det tid for perforering og remedietapping... Catalyzator var godt forberedt efter forrige ukes gigant-prøvetagning på Lillestrøm og hadde inntatt sin dose med Stesolid slik hun alltid gjør når slikt skal skje og tappingen gikk greit unna... Det ble mange slike blodkokonglass idag også og Catalyzator rakk å snappe et raskt bilde før alle var pakket bort for avsending... tror det manglet bare 3-4 stykken på bildet så det var rikelig å ta av :) |  |
 |
Disse blodprøvene som ble tatt idag er bestillt av klinikken på lillestrøm men de kunne ikke tappe så mye på en gang da Catalyzator var der i forrige uke så det var med stor glede at Catalyzator nå fikk erfare at hennes nye fastlege vil følge opp dette opplegget hele veien og efter en ekstra lang dobbelttime og interresant samtale med den nye Fastlegen var det tid for hjemovertur... ute var det nå snøballer i luften og skikkelig uffsefysent vintervær, jaggu godt en har tjuvlånt seg en smart liten 4x4 for anledningen :) |
| Været letnet litt da Catalyzator noen mil senere atter igjen passerte gjennom Fredrikstad by men det var slafseføre og skikkelig kjipt... |  |
 |
En eller annen plass underveis hjemover fant Catalyzator en forhenverende Rema1000 som nå var blitt ICA men hadde omtrent samme vareutvalg og der ble det proviantert til den store utmattelsen og sikringskost for en planlagt langhvile den nærmeste uken(e)... en slik tur tar totalt knekken på Catalyzator og atpåtil to uker på rad... attegårannda... men denne gangen kan iallfall Catalyzator høylydt proklamere en TAKK til REDNECK som svirret omkring i minnebanken og forårsaket at Catalyzator endelig husket å handle med seg to pakker fleskepølse til brødmaten sin :D |
| Noen mil senere nærmet Catalyzator seg hjembygas sentrale strøk og ante lukten av middagsmat hos sin forhenværende "Nabo" ... som tenkt så gjort og en snartur innom i "Nabon's" nye leilighet ble premiert med deilig middag og dessert og en lang prat om dagens hendelser. Det nærmet seg kvelden og Catalyzator var i gjespemodus men hadde ennå en drøy halvmil før hun kunne hvile... |  |
 |
6 kilometer senere og en lengre heisatur innover i skogen med 4x4'n innkobla kunne Catalyzator endelig svinge over snøfonna og brøytekanten og parkere i garasjen... |
| Forrige ukes perforering kan ennå sees som et langstrakt blågrønt merke og nå har Catalyzator fått friska opp dette med et nytt og fresht perforeringshull og det blir spennende hvordan det kommer til å se ut imorgen... men da sover Catalyzator... kjempelenge... :) |  |
26.
Januar... Idag har media fokusert på HAFSLUND <-link til artikkel om saken) og en av deres kunder som fikk sin strømlevering avstengt. Catalyzator har sine viktigste regninger på god gammeldags autogiro... Her tas ingen tjangser fordi Catalyzator vet at samfunnet svikter når en ikke har en sosial omgangskrets, fallskjærmer eller gode naboer og mangler postlevering. Det som undres Catalyzator er at dette sviket fra samfunnet i aller høyeste grad gjelder både de kommunale omsorgstjenester og fastleger som jo burde vite bedre. Slike saker er nemlig ikke Hafslund sitt ansvar, Hafslund er ikke et sosialkontor <-link til artikkel om saken ! For sin egen del har Catalyzator vedtak på hjelpeordninger i flere innstanser men blir det fulgt opp ? blir det levert hjelpeordninger ? og av hvilken kvalitet samt sikkerhet har leveransene ? NULL... Den kommunale instansen har registrert i sine papirer at Catalyzator spiser dårlig, at Catalyzator ikke klarer å vaske håret sitt, at Catalyzator ikke får gjort rent i bygningen hun bor i og at Catalyzator ikke får måket snø og ikke kommer seg ut med rullestolen sin vinterstid... men hva gjør de så ? INGENTING !!! og ingen autogiro kan sikre slikt heller desverre... Men hos Hafslund og hos Telenor har Catalyzator sikret seg stabil leveranse av nødvendige tjenester via autogiro og på det viset er Hafslund og Telenor sine leveranser uvurderlige, leveransene gir Catalyzator varme i ovnen og sosial kontakt via internett. |
I garasjens ene vindu som vender mot vest sitter ofte en av Catalyzator sine samboere og daglige sosiale omgangskrets og titter ut på verden... er det noen der ute ? kommer vår og varme snart ? mat ? |
 |
 |
I formiddag da Catalyzator hadde fått justert inn gangsynet sitt sånn nogenlunde og lettet såvidt på gardinfliken i garasjens andre vindu hvor hun bruker å sjekke temperaturen, dette vinduet vender mot nord og avslører utsikt mot veien som fører mot samfunn og verden forøvrig, skuet Catalyzator en gruppe av sin mer omflakkende sosiale omgangskrets... vakre, lettbeinte og med tykk pels som hindrer vinterkulda fra kroppen. Efter å ha studert omgivelsene litt og konstantert at snødybden omkring garasjen hindret dem i å nå matfatets blekgrønne lager så snudde de å viftet med sine små hvite rumper og forsvant i retning av skogens dyp igjen... |
 |
 |
Ja slik kan en dag i skogen fortone seg... ganske lik dagen som var i går og i fårgårs osv... men felles for alle dagene er samfunnets ignorering av de ensommes behov for omsorg og tilrettelegging slik at en ikke blir borte på umerkelig vis uten at noen reagerer. Det er et tankekors når man leser om slikt og spesiellt når en ser seg selv i speilet å ser at en lever fra dag til dag på umerkelig vis til tross for manglende helse og evner til å klare det egentlig... og i manko for alt det som dere der ute i samfunnet tar for gitt... Tenk om... Ja... tenk om dette gjaldt deg ? Catalyzator ønsker alle en vakker dag :) |
| Tilbake til Desember 2009 |
|
