April 2010

01. April.
Catalyzator går tre steg fremover...

Det er mange år siden Catalyzator kunne beskyldes for å ha sjumilstøvler på føttene men alt som skjedde iløpet av få dager i garasjen i skogen i uka som nå har gått fikk nesten Catalyzator til å føle seg effektiv for en gang skyld selv om ho egentlig ikke gjorde noen verdens ting. Først var det legetime med Superdoktor Ingrid som resulterte i fire A4-ark med resepter og forklaringer, så var det pristilbud på byggearbeider fra grave og sprengningsfirma og så kom spørsmål fra el-værket om flytting av kabeltrekket over husbyggingstomta og hvordan det skulle hensyntas, å så dukka det opp en forvilla vestfolding på flyttefot og jobbjakt som endte som Catalyzator sin personlige assistent og tilkallingshjelper. Alt dette iløpet av en meget kort uke og Catalyzator satt som et forblåst nek i døråpningen og tegnet og forklarte, noterte og underskrev og takket ja til samtlige smarte løsninger i alle retninger uten en eneste tanke på hvordan i huleste dette skal gå økonomisk...

*host host* Det går nok bra detta, sa myggen og drakk en slurk av havet som skulle tømmes for vann...

Det ble faktisk så mye at oppsummeringen ble for uoverkommelig og endte opp med denne lille oppramsingsnotisen i bloggdagboka, men iallfall skjer det ting :D og det varmer et ensomt sjukt skogshjerte en hel masse.

GOD PÅSKE til ALLE både kjente og ukjente VENNER !

03. April.
Catalyzator ser mot fremtiden ...

Det varsles om vårluft og pollenallergier, det mjaues om jaktsessong på viltproteiner og grønne linslus, det høres et kvitrende brus fra yttersiden av garasjen og Catalyzator kan med sikkerhet si at nå kommer nok våren hit også :)

 

BILDET: Noen gjenstridige hauger hvitt trekker sitt siste åndedrag.

BILDET: Mellom snøklatten og veggen titter små grønne jordbærplanter nysgjærrig frem for å sjekke temperaturen.
BILDET: En Zwarting skuer mot vårhorisonten mens den Gule Bergenske pelsdotten gyver opp og ned i nærmeste trestamme.
  Ja... sånn kan også en tidlig ettermiddag i skogen, rundt garasjen's vegger, fortone seg mens tiden tikker stille forbi ... det er vår :)

10. April.
Catalyzator bidrar samfunnssosialt ...

Catalyzator har kjøpt seg en mann ! Jadda ikke tenk koffert nå... Saken er nemlig den at Catalyzator har nå bidratt til å senke arbeidsledigheten her i landet og har ansatt en mann til oppgavene som stadig tårner seg opp både innenfor og utenfor dørene i garasjen. Han er kjapp nok i oppfattelsen til at Catalyzator kan legge av seg uvanen med å gjennta alt fire ganger og han sier ikke nei til noesomhelst av Catalyzator sine merkverdigste påfunn, foreløpig iallfall, og han har funnet seg en midlertidig bopel som kun er en bitteliten superkort sms unna. Han er midt i den selvsamme krisealderen som Catalyzator selv befinner seg i og har stort potensiale til å bli miljonær før han fyller femti, han tipper jo femukers lotto med ujevne mellomrom :D I tillegg til ovenfor nevnte absolutte og nødvendige kvalifikasjoner så er han også sertifisert til å kjøre Catalyzator sin bantodostmobil ved behov og han har direkte linje inn til den kommunale tjenesten som har lovet å være lydhør for de tanker og ideer han vil måtte ha i sammenheng med å tilveieskaffe ytterligere hjelpemiddler for at Catalyzator skal kunne fungere i dagliglivet. Med andre ord er han på nåværende tidspunkt allerede kategorisert som "Drømmemannen" og må trå uhyre varsomt i Catalyzator sin ekstremt hårsåre nærhet for ikke å ramle ned av denne virtuelle pidestallen... Men med kun 10 timer i uken fra kommunens vedtakspanel så skulle vel egentlig ikke tiden strekke til for annet enn konsentrert hardt arbeid uansett så akurat den faren er pr.idag ikke så stor.

BILDET: Mann bytter utelyspære ved søppladunken.

BILDET: Mann reparerer vinduslysene på badet.

En sånn mann kan helt sikkert brukes til veldig mye og det er nå under planlegging med ganske så mangt som har hanglet i garasjen de siste årene men foreløpig har det for det meste blitt shoppingturer til apotek, matbutikk, henting av post og slike daglidagse ting som Catalyzator ikke makter å få gjort. Mannen har også hjulpet Catalyzator med et par småting som Catalyzator ønsket å hjelpe sin tidligere "Nabo" med i hennes nye leilighet, slikt som å henge opp gardiner og montere ekstralås på døra og hente hagemøbler til "Nabo'ns" terasse osv. Med tid og stunder har Catalyzator tenkt til å utnytte den nå nyansatte mannen også ved kjøkkenbenken og til en mindre opprydding i diverse uthus og "Nabo"-hus og slikt som skulle vært gjort forlengst for at Catalyzator skal kunne få drømmen sin oppfyllt om å kunne flytte til et bedre tilrettelagt hus og nærmiljø, det hviler en tung byrde på denne mannens skuldre og Catalyzator sin jobb er å planlegge alt slik at ikke jobben tar totalt knekken på han...

Det har blitt investert i mengder med ApotekVarer som foreløpig bidrar til å styrke Catalyzator sitt raknede immunforsvar og forhåpentligvis reparere det perforerte tarmsystem og vaske ut litt uønskede giftstoffer fra blodomløpet og andre krinkelkroker i kroppen...

Dagskjema blir sirlig ajourført ved hver økning av doser og remedietilskudd på lista og det meste innordnes i ukesdosetter hvor ett sett er før mat 3-4 ganger daglig og ett sett er etter mat 3-4 ganger daglig og i tillegg noen i flytende form som bor i kjøleskapet og noen "nattbordsbeboere" som tas rett før drømmelandet inntres...

BILDET: Et knippe ApotekRemedier

BILDET: Samboer leverer fersk middag.

Zwartingen bidrar også så godt han kan og kommer med flygende fersk proteinmat mens den Gule stort sett kommer drassendes med firbeinte pelsproteinbomber av litt annen sort...

 

Ja... det var ukens oppsamlede nyheter fra garasjen i skogen og Catalyzator ønsker alle der ute i det frittgående samfunnet en vakker og solrik helg :)

17. April.
Catalyzator i off-modus ...

Catalyzator er dårligere enn på langt og lenge nå og det kan skyldes at medisineringsremediene begynner å virke og alle sjukdomstilstander i kroppen blomstrer ... men det kan også skyldes at det er vår utenfor veggene og det faktum at luften er full av islandsk overskuddsmateriale som lekker inn av utette vegger i garasjen. Årsaken(e) til den progreserte dårlige formen er igrunn både interresant og irrelevant på samme tid, interresant fordi det kan vitne om at den lange veien mot et bedre liv faktisk er påbegynt, irrelevant fordi Catalyzator strever med å overleve og det er stadig vanskeligere selv om hun har fått assistent noen timer hver uke.

Dog må det nevnes at det å bytte apotek for å få rask levering av meddosinremedier fordi apoteket befinner seg mer sentralt og er gigantisk mye større enn ditt vanlige lille bygdeapotek, kan bli en skuffelse... etter over tre ukers venting har det "nye" apoteket ennå ikke levert alt på reseptelistene fra Superdoktor'n og det som er levert er urovekkende høyt priset. Og det er jo litt trist da, men en lærer så lenge en har penger og lever ...

Uansett hvor perfekt en assistent måtte være til jobben den skal utføre så avhenger jo vellykketheten av at tjenestemottakeren faktisk har evne/krefter til å ta imot tjenestene uten at det går på bekostning av viktige daglilivsfunksjoner. Assistenten kan foreksempel handle mat men da må det skrives handlelister og for å skrive handlelister må man vite hva som er å få kjøpt og hvor. Denne planleggingen må da gjøres via internett og dette tar så mye krefter av den utmattede kroppen at det går fra kræsj til kræsj med svært dårlig rekonvalesent imellom og da begynner tvilen selvfølgelig å råde. Når et kort kaffebesøk også leder til en hel dag i totalt kaos med manglende måltider osv så sier det seg selv at Catalyzator må revurdere sin situasjon og kontakt med omverdenen for å kunne få fullt utbytte av behandlingene videre. Det er trist... Catalyzator sliter og verden går henne hus forbi, ingen ønsker å gå glipp av årevis av sitt eget liv på en slik måte og det er vondt å se at planer en har jobbet for og fastholdt går atter igjen i grøfta fordi en ikke klarer å følge opp systemet videre. . .

Men... dagene går jo videre uansett hva den garasjeboende eremitten velger og tidene for gode råd er vel snart forbi... drømmene er foreldet og mulighetene har gått av med alderspensjon... og idag blåser det i skogen og rundt garasjeveggene, det blåser så mye at låseklossen på innsiden av døra må være på for at ikke døra skal stå å slå "dunk dunk DUNK SMELL" og det betyr at Catalyzator må ut flere ganger for å lukke den opp for at assistentmannen skal kunne komme inn, assistentmannen er nemlig sendt på handletur igjen idag for å hente drikkevann og post... å sånn går no dagan ... som en annen mann sa i farta forbi garasjen ... vvvrrroooooooommmmm :D

 
 
21. April...
Catalyzator og fastlegen som sorterer deg ut for å dø...

Dette jeg idag vil skrive om gjelder ikke direkte meg, selv om jeg også har blitt svært dårlig behandlet av den samme legen jeg nå skal fortelle om, men derimot vil jeg fortelle om min tidligere "Nabo" og noen av mine lesere vet også at denne "Nabo'n" jo egentlig er min mor men av ulike årsaker og familiære strider føles det enklere og omtale henne som "Nabo'n" selv om hun idag ikke lenger er min "Nabo" av den enkle grunn at hun i vinter flyttet til en lettstellt liten leilighet i bygdas mer sentrale strøk i Rygge.

Vel...
En gang på åttitallet ble min "Nabo" diagnostisert med Diabetes II (kosthold og pille-regulert diabetes) Min "Nabo" har aldri vært av den dedikerte og ihærdige typen når det gjelder slikt og efter en del år med dårlig regulert blodsukker begynte hennes fastlege å antyde at hun måtte begynne å bruke insulin og efter en kort stund videre så ble det igangsatt insulinbehandling. Nå begynte min "Nabo" å forstå alvoret og var pliktoppfyllende og nøyaktig med insulindoser men merkelig nok ble hun bare dårligere og dårligere og da hun begynte å stivne i bena med tykke legger og føtter atpåtil så ble hun bekymret. Hun ba meg om råd og jeg leste alt jeg kom over av relevant litteratur og jeg støttet henne fullt ut i å slutte med insulinen og gjennoppta pillebehandlingen og være forsiktig med kostholdet. Fastlegen var sterkt imot dette men han kunne jo ikke påtvinge henne behandling så hun fikk aller nådigst fortsette slik en kort stund mens hun måtte vurdere insulin alvorlig... I samme periode i forbindelse med et annet "medisinsk" studie kom jeg tilfeldig over en artikkel om et medikament som het Glukophage og som hadde fått stor anerkjennelse i utlandet fordi det økte musklenes evne til å forbruke sukkeret og derav ble kroppens eget insulin mer effektivt og jeg ble derfor med henne til fastlegen for å spørre om hun kunne få dette da det allerede var godkjent for bruk i Norge og derfor var tilgjengelig. Svaret fra fastlegen var at dette var ubrukelig og ikke egnet fordi hun måtte ha insulin. MEN... hun fikk lov til å prøve det, og det ble notert i journalen at passienten motsetter seg insulinbehandling og får lov til å prøve Glukophage intill hun ombestemmer seg.

Noen dager etterpå hentet hun de nye tablettene på apoteket og la meg si det sånn: Så lavt hadde aldri hennes blodsukker ramlet noen gang før i hennes liv! Dette var perfekt for min "Nabo" mens fastlegen var pottesur... (Hennes diabetes behandles den dag i dag med samme medikament)

Mange år senere, engang i 1997, var hun over flere år blitt mer og mer tungpusten og klarte knaptnok gå opp en tre-trinns trapp og hun følte at det var noe galt med hjertet men atter igjen var fastlegen imot at hun selv trodde noesomhelst og efter mange fastlegetimer og stadig økte problemer ble jeg igjen med min "Nabo" til fastlegen og forsøkte å spørre i faglige termer om saken men han var tydeligvis eksperten og dette var jo naturlig for en kropp som ble eldre og det var ingenting galt med min "Nabo" sa han. Da ble jeg forbanna... Hun skal til en spesialist, sa jeg å slo faktisk neven i bordet hans, hans svar var at det er minst seks måneders ventetid.... HUN BETALER SELV, sa jeg, og sånn ble det til at hun fikk en henvisning til time hos en indremedisiner i Moss allerede noen uker senere. Denne indremedisineren reddet min "Nabo's" liv ! Da hun kom til han og han begynte sine undersøkelser ble hun umiddelbart søkt inn på FeiringKlinikken og da hun kom til Feiringklinikken og ble undersøkt en Fredags ettermiddag ble operasjonen for bytting av fire tette årer rundt hjertet allerede bestemt til Mandagen rett over helgen, her hastet det om hun ville overleve og det ville hun jo !

Den samme historien gjenntok seg for et par år siden da hun igjen var blitt totalt satt ut og hadde besvimt et par ganger og hennes fastlege gang på gang forsikret om at dette ikke var noe å bry seg om men derimot en naturlig konsekvens av å være i litt dårlig form... flere illebefinnende og situasjoner senere hvorpå jeg hadde funnet henne i svært dårlig forfatning på kjøkkengulv og baderom osv endte med at jeg ringte sykebil og fikk henne akutt inn på sykehuset ved to anledninger og det hele endte med at hun fikk innoperert en pacemaker. Det sier jo sitt om hvor syk hun var og at fastlegen IGJEN hadde sviktet når det gjaldt å få henne henvist til rette fagkyndige for utredning for hennes problemer.

Nå er min "Nabo" i konflikt med sin fastlege igjen...
Stadig dårligere de siste årene av ikke definerte årsaker og det ble tatt mengder med blodprøver og stor var da overraskelsen når fastlegen besvarer blodprøvene med at hun må ta jerntabletter... men denne gangen hadde hun heldigvis bedt om kpopier av blodprøvene som ble tatt og selv om jeg ikke lenger har krefter eller en "oppegående" hjerne til å analysere og forstå slike avvanserte ting så har hun nå et barnebarn (den eldste sønnen til hennes sønn er midt i legeutdannelsen) som fattet interesse for hennes problemer og han tok med seg blodprøvesvarene på skolen og diskuterte med en medstudent og en lege og det var ingen tvil om at dette er nyrsevikt som krever behandling. Min "Nabo" bestillte da ny time hos fastlegen for å snakke om dette og fastlegens kommentar var: SÅNN ER DET Å BLI GAMMEL ! og hun måtte returnere hjem med uforettet sak og sviktende nyrer. FASTLEGEN SORTERTE HENNE UT FOR Å DØ AV NYRESVIKT !!!

Vel... Heldigvis har hun barnebarnet !
Han bruker nå sine kontakter og skal forsøke å skaffe henne en henvisning til en nefrolog og så får vi håpe hun får den hjelpen hun nå trenger. Jeg har desverre ikke mer krefter til å sloss mot hennes fastlege, den samme fatlegen som også har ignorert mine behov i utallige år og som også er delvis skyld i mye av det jeg sliter med idag. Skulle nesten tro det var hans mål i livet... å utrydde en viss familie fra bygda før han går av med pensjon... han var dessuten engang i tiden en såkallt SF-politiker, idag SV, men han vitner mer om en fasistisk nazismekapitalistisk egoist i mine øyne... Han tilåmed fremmet et forslag om å innføre forskjellsbehandling av boligbyggesaker i bygda med innføring av bo-plikt i spesielle områder...

Vel...
Jeg må desverre konsentrere meg om min egen skrantende helse og "helbred" nå og håper "Nabo'n" er i gode hender med sitt barnebarn som hjelper henne gjennom den medisinske jungelen. Og selv om vi har et svært anstrengt familieforhold uten kontakt og vi ikke kjenner hverandre, min bror og mine nevøer og jeg, så vil jeg iallfall si: Takk for at du finnes lille Nevø som har blitt stor og kan hjelpe "Nabo'n" videre :)

 
23. April...
Catalyzator anbefaler litt videreutdanning av leger...

Vi vet jo alle at det finnes et knippe leger rundtomkring som kunne trenge litt oppdatering i sin forståelse av vår sykdom, vi som er diagnostisert med ME , CFS , FM og andre mer diffuse lidelser, og disse legene har jo også ofte en tendens til å like å komme seg utenfor kontordøra si på kurser og seminarer av ymse slag og her slår vi to fluer i ett smakk:

ME-CFS-KONFERANSE i KØBENHAVN 28.Mai 2010 <-klikk link

 

Vi vet jo også at disse legene ikke alltid synes at et kurs.seminar.konferanse rett utenfor dens egen kontordør er så himla spennende men København bruker jo å være forlokkende for våre trauste nordboerdoktorer så hiv din lege ut på kurs NÅ !

 

Gi din lege denne infoen og dytt legen avgårde på seminar :)

 

BILDET:
Regnbuen finnes der fremme selv om veien kan være lang...

 

ESME- European Society for ME - Research and knowledge

25. April...
Catalyzator og en ikke helt vanlig søndag ...

Sto opp, gøyv innpå morgendosene fra kjøleskapet og tilmålte antall meddosinpiller fra ukesdosetten, drakk to kopper våknoppkaffe og ventet på at kroppen skulle aklimatisere seg til våken modus.

Noen timer senere var det tid for "frokost" og den besto idag av et knekkebrød med uspesifisert pålegg og litt frukt og mens jeg satt der og hvilte etter matinntaket og glodde formålsløst på pc-skjærmen var det noe som fanget blikket mitt gjennom persienna... det var noe som beveget seg der borti skogskanten... EN BIL ! ? !

Hvem blir ikke både våken, glad og full av energi og livsmot når et sånt hærlig smilende annsikt dukker opp i dørkarmen i skogen !!!
Det smilende ansiktet hadde også med gaver til garasjeboeren fra seg selv og ei god veninde til som desverre hadde blitt syk og ikke kunne reise på skogstur denne søndagen, eksplosivt voksende nistemat i trebutt hadde hun med seg og det kommer godt med på kjøkkenet hos den skogsboende som har gomlet tørre knekkebrød med kalkunfileer og agurk i alt for kjedsommelig lange tider i det siste og trenger litt grøntforvariasjon i kosten, elle-melle hva skal vi pynte påleggskiva med idag :)

På trappa inn til garasjeboeren plasserte det vakre smilende ansiktet en diger vårblomst men siden kveldene foreløpig er i kaldeste laget har garasjeboeren blitt enig med sin Zwarte samboer om at den får bo inne på verandaen i trygg sikkerhet den første tiden inntil vårvarmen er litt mer stabil.

Garasjeboeren sjokkerte nok sin smilende veninde med enkelte av sine uttalelser om manglende tro på fremtid og sviktende livslyst idag men når alt kommer til alt er det nettopp slike smilende og lyttende veninder som gir en troen på at livet alikevel har en fremtid som kan være verdifull å kjempe for, kampen for fremtiden har en ingrediens som heter gjenbesøk og forglemmeiei, en vakker dag er jeg sterk nok og vil komme på besøk til deg :)

TAKK for en fantastisk flott søndag i garasjen :)

   
   
   
   
   
Tilbake til siste
halvdel Mars 2010