01. Mai...
Catalyzator oppdaterer sine lesere...

Det er ikke lett å overleve i garasjen for tiden men håpet om en lettere tilværelse i fremtiden er i behold og blir ivaretatt av et enormt utvalg medosinske tillskudd og litt kostillskudd for å sikre kroppens viktigste behov. Når både fordøyelse og næringsopptak i kroppen fungerer dårlig så er det godt å ha funnet et panel doktorer som tenker langsiktig og planlegger det viktigste først. Vitaminer, fordøyelsesenzymer, blodforberdinger og mange rariteter inntas opptil 5-6 ganger daglig og bidrar til å forberede kroppen på to påfølgende antibiotikakurer som skal hjelpe til å rydde opp i fordøyelsen for uhumskheter av ymse slag.

Som jeg tidligere har fortalt om så ble jeg også utredet for evventuelle matintoleranser, noe som jeg selv hadde liten tro på da jeg stort sett kunne spise hva som helst uten å merke hverken bedring eller forværring av de symptomer jeg sliter med, og til min store overraskelse kom testsvarene tilbake med ei liste så lang som et vondt år. Efter resolutt rydding i matvarelageret og å spise kun noen få matprodukter som jeg ifølge testen kunne tåle begynte jeg å forstå at dette hadde en klar sammenheng med både fordøyelsesbesvær og mavevondter jeg har slitt med i årevis og selvfølgelig ville ikke disse symptomene blitt noe bedre om jeg fjernet en matvare av gangen ved å forsøke såkalte eliminasjonsteknikker og derfor måtte altså en total opprydding til for å se sammenhengen og merke effekten på kroppen.

Efter å ha stekt det, leveres lettstekt å må stekes ca 30 minutter, og forsøkt ulike metoder for å skjære det opp i skiver kom jeg frem til at det bør pakkes i plast efter steking for å mykne skorpen og dagen efter kan man skjære det i passe skiver. Det er omtrent komplett umulig å skjære uten å mykne skorpen da det for det første krever enorme krefter som jeg på nåværende stadie av sykdommen ikke har og dersom man klarer å skjære det så sprekker det opp i masse biter og må spises med skje... Efter ett døgns mykning i plastpose derimot så går det ganske greit å skjære opp. Brødet er grådig mektig så noe omfattende brødmåltid frister ikke undertegnede men ei skive til frokost er ok og som en brødblings ved siden av annen mat synes jeg det passer veldig bra :)

På middagsfronten står det ellers dårlig til i garasjen. Jeg har jo i flere år nå levd på ferdigmiddager fra Dafgaard, Fjordland og Findus og ofte brukt de varierte pizzaene fra Dr.Oetker for å overleve og når jeg nå ikke kan spise en eneste en av disse uten å innta opptil flere skadelige matvarer så står jeg altså på stedet hvil og havner liksom i ingenmannsland. Selvfølgelig er jo løsningen å lage middagsmåltider helt fra bunnen av noe som også smaker aller best men jeg har hverken krefter eller energi til å kjøpe inn ferske råvarer eller å lage til måltider så dette er nok et svært langt ark å blekne. Løsningen foreløpig er enkle grønnsaksbaserte kokte måltider som jeg tilbereder i en foliedekket stor brødform i ovnen og på den måten blir det også minimalt med oppvask å belaste min utarmede kropp med.

Grunnoppskriften i denne var Poteter, Gulrøtter og Persillerot som jeg kokte i ovnen med et par småklatter Soft spesial og når dette var ferdig delte jeg det i mindre porsjoner som jeg serverte meg selv de påfølgende dager.

Den ene danderte jeg med litt frisk oppskåret Agurk og et par skiver Mager&Go Servelat,

den andre fikk en "multiallergi"brødskive til og så juksa me litt med ei persillekvast i kanten :D

Min samboer Gularsj synes jeg spiser litt lite proteinrik mat for tiden og kommer stadig innom i garasjen med diverse små gaver til husholdningen.

Ja... sånn går dagene i garasjen for tiden og jeg må innrømme at jeg sliter... det er ikke lett å klare alt som en egentlig ikke har krefter til så oppfinnsomheten lenge leve så får jeg håpe at jeg kommer i mål på ett eller annet vis men akkurat nå er det faktisk langt mindre fargerikt i min tilværelse enn bildene ovenfor kan bedyre om... det føles tungt og det føles umulig men samtidig så har jeg jo ingen alternativer og da må jeg jo bare fortsette å håpe det blir lettere etter hvert og at når kreftene kommer tilbake, kreftene MÅ komme tilbake, så vil jeg stadig greie dette bedre og påføre meg selv en GOD spiral av bedrende tilværelse og da åpner fremtiden seg også med blå himmel og solskinn over en glad kropp som skal leve lenge i velbehag med både seg selv og verden.

Catalyzator vinker så vakkert hun kan og ønsker alle en god helg :)

11. Mai...
Catalyzator spiser middag igjen...

Matvanene her i garasjen har jo i mange år vert påvirket av en stadig nedgang i helsa og kreftene har knaptnok strukket til å spise og det har derfor vert nødvendig å ty til ferdigmat av ymse slag men efter å ha gjennomgått grundige undersøkelser og analyser av kroppens deffekter så ble det komplett umulig å innta ferdigmat da disse så og si uten unntak inneholder en eller flere av de matvarene som dukket opp på matintoleranselisten. Efter å ha levd på ymse matinntak nå i noen måneder så var overraskelsen stor da jeg kom over en variant av ferdigmiddag inne på nettsidene til en matprodusent: Trondhjems Erter, Kjøtt og Flesk ! Den nyansatte assistenten ble derfor sporenstreks sendt ut på shopping og i tillegg til den vanlige bæreposen med Havremelk, Gulrotjuice og Usukret FruktSmoothier i tillegg til 10 femliters dunker med drikkevann så kunne han nå også shoppe inn et par bokser middag til garasjehusholdningen.

Fra vinduet på badet, der den "lille" AloeVera-planten har bikket over på siden for å få plass i den lave vindusglugga, kunne det også observeres at nabobonden atter igjen klargjorde den lille fliken av et jorde som strekker seg dypt innover i skogen og skal snart bugne av grøde.

Ja... det er desverre litt langt mellom oppdateringene fra garasjen for tiden på grunn av en stadig synkende formkurve... dagene består av å våkne og få i seg meddosiner og så er det ca 6 timer, JA 6 TIMER, med aklimatiseringstid hvor jeg prøver å få i meg "drikkemat" og når kroppen så tillater det så er det mere meddosiner og ordentlig mat og så kommer gjerne korte perioder med litt bedre våkenform iløpet av eftan/kvelden som jeg oftest nytter foran dataen og ser litt tv, men håpet er jo at fremtiden kan gi den utarmede kroppen litt mer krefter igjen og nå som kroppen er halveis inn i den første antibiotikakuren så går nok mesteparten av kreftene til å overleve... men overlevelse gjør en også sterkere og blir en sterkere så kommer også fremgang... og håpet er i behold :)

Til sist idag vil jeg bare minne om den internasjonale ME-dagen 12. Mai <-klikk link.

OPPDATERING 12. Mai ...

Vil bare legge inn noen linker til andre bloggere som har vært ute i verden idag og levert flotte referat fra ME-Dagen på sine blogger.

SerendipityCat om ME-DAGEN 12. Mai
og Filmen "Få meg frisk"

RUTT sitt referat av debatten efter filmen

20. Mai...
Catalyzator serverer bloggfyllmasse ...

Med kroppen i motbakke er det et uoverkommelig slit å bo langt uti den dype nabofrie skogen og kommentarer fra alle som tror det er verdens lykke og trøst i ens elendige sykdomsliv å bo sånn i naturskjønne omgivelser blir som å strø salt i et allerede sviende sår. Sannheten er at det å sitte innenfor fire vegger i skogen å ikke ha krefter til å gå ut å nyte det som finnes der utenfor veggene er vondere enn om det ikke fantes der... på-en-måte... og når en først har noen minutters krefter å benytte så må en organisere de med nøyaktighet for å klare å få et par ukers oppsamlet søpplaposer ut i søppladunken for ikke å bli overgrodd og da ser en jo uansett bare ett tun i forfall der ute og at ugress og krattvekster fra moder natur krever hagearelaene tilbake til sin barm...

Fra vinduet på badet kan jeg se at det stadig blir grønnere der utenfor...

En av grunnene til at det hadde samlet seg opp litt mye søppel var at forrige uke måtte det gjøres et skipperkrafttak for å få tak i litt næring av ymse slag igjen og det slo tilbake på kroppens funksjoner hardere enn vanlig. En blir også matlei av å kun spise det samme dag ut og dag inn og en blir sjukere av det også i lengden så litt innkjøp må til uansett, men det er ikke lett når en er ekstremt utmattet av sykdom og å finne ferdigmat i butikkene som tilfredstiller en sånn sliten multiallergimatintoleransemavetarm er en nesten heldagsjobb selv for friske mennesker og da må jeg nok bare godta å måtte ta mat som jeg tilfeldigvis finner og som jeg muligens tåler og håpe det går bra... men veldig ofte viser det seg i liten skrift når jeg er vel hjemme og har hvilt og klarer å finlese med lupe at maten somoftest inneholder "ulovlige" ingredienser i forhold til min diett desverre.

Som denne pizza'n foreksempel :) smakte utrolig godt men selv om den var både gluten og hvetefri og tilfredstillte ca 15 av de forbudte matintoleransevarene så inneholdt den desverre både majsmel og tomat som jeg ikke tåler men jeg ble iallfall mett og fikk ikke akutt vondt i mavetassen (det kom litt senere) og selv om den i størrelse minnet mer om en liten tykk pannekake enn en Pizza og atpåtil kosta den nesten 70 kroner så ville jeg nok kjøpt flere om de bare kunne vært uten majsmel og tomat også... huff... det er komplisert, slitsomt og dyrt å væra sjuk...

Mens jeg satt der å gomla min dyrbare innkjøpe glutenfrie pizza så oppdaget jeg at temeraturen ute var over 20 grader i skyggen der hvor måleren henger utenfor vindusglugga mi og jeg tenkte at det ville bli deilig å kunne slippe inn litt frisk luft for første gang i år :) løfta forsiktig opp litt på persiennegardina og dytta opp vinduet... mmmmmm frisk luft... A... ah... AH... AHTJO !!! ... uhu... men det får jeg tåle selv om nesa blir tett og snufsete så var det deilig med frisk luft :)

Zwartingen syns også at det var kjekt å teste denne inn/ut døra til matmoras garasjehule i skogen...

Ettermiddagsolen som bryter seg gjennom et hull i skydekket kan jeg skue når den henger der i vestvendt himmelsone og jeg kravler opp i vindusglugga i gangen. At dette blikkfanget også avslører manglende vindusvask har jeg bestemt meg for å overse med en lett oppgitt mine og legger isteden gledelig merke til at plantene i denne glugga fremdeles er i live til tross for litt smått med stell...

Vel... dette var et fyllmasseinnlegg fordi det skjer veldig lite nytt å fortelle om og det blir liksom så lenge mellom hver oppdatering her i dagboksbloggen min. Det er ennå en gang blitt en ny sommer i verdenen utenfor garasjen men jeg har ikke krefter til å nyte den uten bedre tilrettelegging desverre og manglende tilrettelegging for bruk av hjelpemiddler der ute er jo ikke akkurat noe possitivt når det får en til å føle seg som en snylter og søppel i grøftekanten. Det er alikevel litt underlig når jeg tenker meg om, hvor er kvalitetskontrollen av NAV's og kommunens tjenester og hjelpemiddelsentralens tilbud til uføre ? de leverer ut rullestoler og hjelpevedtak i hytt og banan men det mangler fullstendig oppfølging om den uføre brukeren kan benytte disse og om hvordan ting faktisk fungerer i praksis og daglilivet og det er kun flaks, samt stahet, som forårsaker at staten ennå har meg som utgiftspost på lønningslista.

MEN... så lenge det er liv er det håp og nå er det iallfall varme ute :)

27. Mai ...
Catalyzator som ESC-jurie...

Det er ikke lett å være lydsensitiv og samtidig glad i musikk og når tv-kveldene fylles mer og mer av Melodifestivalen som snart går av stabelen så sier det seg selv at fristelsen blir for stor til kun å få med seg litt nyhetsendinger og Dr.House midt-i-uka selvfølgelig og dette medfører igjen at undertegnede ikke helt klarer å avstå fra å mene noe om dette festivalshowets deltagere og kvalitative produksjoner.

EN av disse har skilt seg ut fra mengden, ikke ene og alene basert på musikkens rytmiske og fengende takter men også fordi han i alt overmål viser en trygghet i fremføringen og glede som stråler ut fra hele hans vesen og fremtredelse på scene.

30. Mai ...
Catalyzator nyter avbrudd i ensomheten ...

Jeg satt ved skrivebordet og hadde ei lita glipe åpen i persienna som dekker for lyset i glugga mot nord da jeg oppdaget en bevegelse langt bortenfor synsrekkevidden...

Med 100-meter-Zoom og støtte i vinduskarmen for skjelvende knipsehånd fikk jeg stjålet et bilde av besøket fra skogen...

Så var det tid for far-vel og vi sees igjen...

En dag med noen timers avbrytelse fra den vante kvisttellinga på vegg og i tak ble omformet til minner om vårflor og tanker om fremtiden...

En ny uke står nå for døren og planer legges for både matshopping og apotekhandel men først må det hviles litt og la tankene flyte...