Tradisjonen tro er julen en tid for ettertanke..... Det kommer nye tider.... det går gamle urverk...... milepæler passeres og endringer som tidligere ikke var så opplagte er allerede inntrådd før du rekker å gjøre motstand...... Jeg har lært å omtale meg selv i tredje person og dette bidrar til en bedret oversikt og gir følelsesmessig en lettere måte å opprettholde en avstand til de tyngste byrdene....

Catalyzator sitter å ser ut gjennom vinduet på den frostkledte skogen og minnes da hun knapt nok rakk å sove om natten fordi hennes alle gjøremål holdt henne igang fra tidlig morgen til langt på natt, nå er det kun langt på natt at aktiviteten virker synbar i noen korte timer og den sees kun via den kabelen som fører hennes digitale tastetrykk ut i cyberspace til en verdenen som der ligger å venter.... Det skal ikke mye dagslys, eller våkne timer, til før hodepinen er et uoverkommelig faktum og kveldsmørket har således blitt hennes beste venn tiltross for den barnslige mørkeredsel som hun aldri har vokst ifra......

Hun var en ihuga friluftsaktivist..... alt hun gjorde var relatert til fysiskt tungt arbeid og friluftsaktiviteter. Selv om hun er født på havet, i skjærgården, og føler seg kun hjemme ved lukten av salt hav som bruser brenninger innover et værbitt landskap så elsket hun allerede som barn å gå på ski, langrenn var favoritten men sommerstiden ble brukt til orienteringsløping og turene alene i skogen kunne være endeløse....... Efter en kort introduksjon av firbente skapninger ved tiårsalderen ble hun bergtatt og livet besto mer eller mindre av hest og hestekrefter i alle former, fra små ponnier til store tømmergamper, men også hestekrefter innstengte i buldrende V8'ere fikk hennes hjerte til å banke med glede, samtidig som yrkesvalget også falt på firbent tema innenfor import og forretningsdrift med butikk i sentrum av nærmeste by...... Hun var hobbysnekker, hobbyarkitekt og hobbygartner, elsket å skape å se ting ta form.... alt fra små dekorasjoner med tørkede planter og blomster til større ting som interiør for dyrene og bygninger til forskjellig bruk......

Livet er endret for Catalyzator..... i mange år gikk det langsomt nedover, tanker og ideer holdt skuta flytende og tiltross for mangfoldige dolker i ryggen var det ingen som klarte å stoppe denne ihuga aktivisten som hadde naturen som sin beste venn, i en alder av 38år fant hun det betimelig med litt skolegang da hun ikke hadde så mye som et eneste eksamensresultat på noe beviselig papir, ikke engang grunnskolen hadde hun eksamen fra........ å hun hev seg spontant igang med treårig agronom på ett skoleår..... besto "selvfølgelig" med glans, planen var nå å få seg noe eget..... og sin første bolig, hun levde fra hånd til munn og bodde i et uissolert gjestehus på familiens tun uten innlagt vann og med utedo....... Hun hadde liksom aldri hatt tid til å bo..... ikke råd heller.... Catalyzator har alltid gjort ting grundig når hun først engajerte seg i noe og nå ville hun ha endringer...... men kroppen var ikke medgjørlig mer.... når en blir avhengig av andres hjelp og støtte...... venner forlater en da ikke når en trenger de ?.... venner utnytter en vel ikke når en er hjelpesløs ?........ venner ? Naturen har hun ennå..... Hun sitter å ser på denne trofaste naturen som aldri slipper taket i kroppen hennes, den har sine røtter i hennes eget nervesystem, sine spirer i hennes sinn, sitt brusende overleverinnstinkt i dypet av hennes hjerte.......

Den ene katastrofen etter den andre inntreffer og motstanden i Catalyzators kropp er fraværende.... hun tar imot alle slagene.... på samme vis som hun gjorde da hun var ei lita forsvarsløs jente og fikk drittslenging fra nabotunets eldste kjærring som tydeligvis hatet innfløttere i bygda og i særdeleshet de med utenlandsk blod i årene...... og lærerne på skolen var ingen hjelp mot medelevers råe mobbing og misshandel av et uskyldig og sjenert barnesinn....... tvert imot.... de la sten på byrden og den lille piken resignerte..... søkte seg ut, vekk, bort og fant til sist trøst i naturen som aldri sviktet...... Gang på gang gjentar dette seg for Catalyzator, hun involverer seg i "feil" mennesker...... satser sine krefter på "venner" som svikter..... Noen mener det nok godt, men resultatet det blir galt alikevel...... å hun bærer byrden av alt det gale i ensomhet....... Det er hun alene som er skipperen av skuta og hun svikter ikke roret i dårlig vær......

Året 2004 står som en milepel i Catalyzator sitt liv..... hun svelget århundrets kamel.... hun ble liksom født det året.... født på ny til et nytt liv og fant et utall mennesker med samme skjebne..... hun var ikke alene lenger :) hun oppdaget internett...... Fra å gjøre alt med manuelle krefter og knapt nok slå et telefon-nummer ved behov gikk hun til innkjøp av det fremste innenfor sosial kommunikasjon.......

Catalyzator anskaffet en PC og adsl-linje...... ut i verden.... opp i Dalarna..... Hun fikk troen på sannheten og det gode i livet tilbake :) Selv om ikke alt er slik en ønsker, vil og drømmer om, selv om ikke alle er de dem gir seg ut for å være.... så er enkelte av de hun møter blitt hennes venner for all tid og de er der natt og dag..... dag og natt...... et tastetrykk unna.....